Debatt

Abortkampen fortsetter

Tirsdag startet landbruksminister Bollestad (KrF) og helseminister Høie (H) en ny abortkamp. Det vil de ikke vinne velgere på.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fungerende KrF-leder Olaug Bollestad kalte det «en seier» at regjeringen fjerner kvinnenes rett til selvbestemmelse når det gjelder fosterreduksjon. Seieren blir kortvarig. Dagens meningsmålinger peker i retning regjeringsskifte etter valget. Den nye rødgrønne regjeringen vil stille loven tilbake straks Solberg-regjeringen er fjernet.

Bollestad-forslaget som nå er ute på høring, vil bli møtt med kraftig motstand fra en samlet kvinnebevegelse. Det vil vi få se på den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Endringen av abortloven vil bli heftig angrepet i Stortinget. Også i regjeringspartiene Venstre, Frp og Høyre er det mange motstandere av lovendringen. Motstanderne må bøye seg for statsministerens bruk av partipisken. I virkeligheten er det bare KrF som vil ha denne endringen av abortloven.

Helseministeren, Høyres nestleder Bent Høie, har fått den utakknemlige jobben med å selge KrFs angrep på abortloven. Det er ikke en jobb han trives med. Han likte seg dårlig da han ble grillet om abortloven i Stortingets spørretime. Det er ikke så enkelt å argumentere for en lovendring som han for et par år siden var mot. I abortsaken framstår Høie som en værhane.

Les også: «Giske prøver å få det til å se ut som ansvarlighet»

Høyre ga tidlig på 1980-tallet opp sin motstand mot abortloven. Nå forlater partiet både sin prinsipielle holdning til selvbestemt abort og prinsippet om at stortingsgruppa må få stå fritt i viktige samvittighetsspørsmål. Høyres håndtering av abortsaken, fra Erna Solbergs skamløse abortinvitt til Bollestad og Ropstad, til bruken av partipisken på regjeringspartienes stortingsgrupper, kan komme til å koste regjeringen dyrt på valgdagen. Kan hende har det begynt å koste velgere allerede.

To meningsmålinger denne uka viser at oppslutningen om regjeringen krymper. Frp er på vei ned mot 10 prosent. Et slikt valgresultat vil være partiets dårligste siden 1993. Den gangen ble Frp straffet av indre uenighet. Nå er det regjeringsdeltakelsen som sliter voldsomt på partiet. Venstre er sjanseløst med 2,3 prosent på begge målingene. KrF går ned til 3,4 prosent på den ene målingen (Amedia) og stuper til 2,5 prosent på den andre målingen (Dagbladet). Bollestads og Ropstads KrF har åpenbart tapt en masse velgere på regjeringsdeltakelsen og på sitt hardkjør mot abortloven.

Mens kirken har forandret sine politiske holdninger til mange viktige samfunnsspørsmål i takt med utviklingen, hinker KrF etter samfunnsutviklingen. Bispemøtet i Den norske kirke kom nylig med en uttalelse om abortloven som må ha forskrekket Bollestad og Ropstad. Biskopene uttalte at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang». Biskopene kom med en beklagelse: «Vi erkjenner at kirken i liten grad har tatt inn over seg den situasjonen som mange gravide kvinner har stått i».

Les også: – Har det gått så langt at selv voksne kvinner skal se ut som 10-åringer nedentil? (DA+)

Uttalelsen står i skrikende kontrast til den sterke fordømmelsen av forslaget til selvbestemt abort som biskopene skrev i hyrdebrevet da abortkampen raste som verst på 1970-tallet. Søndagen før Stortinget skulle behandle abortloven i 1974 leste landets prester opp hyrdebrevet fra prekestolen. «Loven bryter mot vår overbevisning om fosteret som et eget vesen med krav på samfunnets vern», het det i hyrdebrevet. Landets biskoper hevdet at «det mest forsvarsløse i verden er fosteret i mors liv dersom det får foreldrene mot seg».

Kirkens kraftige motstand mot abortloven, med biskop Per Lønning i spissen, bidro til at Bratteli-regjeringens lovforslag ble nedstemt i Stortinget. Kristensosialisten Otto Hauglin brøt ut av SVs stortingsgruppe og stemte sammen med de borgerlige partiene. I 1978 var Hauglin ute av Stortinget og dagens abortlov ble vedtatt med stemmene til Ap og SV. I 40 år har det med noen unntak, blant annet om legenes reservasjonsrett, vært ro rundt abortloven. Nå blir det ny kamp om loven. Denne gangen er ikke biskopene med på abortmotstandernes lag.

Les også: «De sitter aleine på Grünerløkka med blødende brystvorter. Og så ber du dem føde mer?»

Mer fra: Debatt