Å bygge opp mennesker som har blitt brutt ned av andre

Når skal Norge forstå at voldtekt er den mest fornedrende formen for vold et menneske kan utsettes for?

Når Justis- og beredskapsdepartementet nå har sendt et lovforslag ut på høring, presenteres det som en nødvendig forbedring for voldsofre. Mange har prøvd å kreve en ordning som er en moderne velferdsstat verdig, men nå vil departementet heller gjøre det umulig for det store flertallet å søke.

Å spare seg til fant

De vil ikke lenger at staten skal betale erstatning på vegne av dømte overgripere.

Les også: Bokanmeldelse: Skandaler og silkekjoler – om kaoset i kulissene i Svenska Akademien (+)

Det er bra å stille voldsdømte til ansvar og samtidig spare staten for penger. Men voldsoffererstatning er en ordning som også skal komme de til gode som blir trodd på at de er utsatt for vold, men der bevisene ikke er sterke nok til at noen kan dømmes for det. Men det fremstår som noe naivt å prøve å spare noen millioner ved å svekke støtten til voldsutsatte mennesker. I en rapport utarbeidet av Vista Analyse for Justisdepartementet i 2012, kom det fram at samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner ligger på milliardtallet - hvert år.

Ville det kanskje være mer produktivt å investere i helse gjennom rettsvern? 

Les også: «600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt»

Overlevere må nå saksøke overgripere for erstatning 

Det er vanskelig å tro at de som har skrevet pressemeldingen på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet virkelig forstår hva dette lovforslaget innebærer.

I forslaget står det svart på hvitt:

«Det innebærer at dersom påtalemyndigheten har henlagt saken etter bevisets stilling eller på grunn av strafferettslig foreldelse, må den voldsutsatte gå til sivilt søksmål mot skadevolder og få dom for erstatning for å kunne få erstatning fra staten»

Forventer vi som samfunn at folk som overlever seksuell vold, oftest fra folk de stoler på, som har tapt i retten eller ikke en gang fått saken sin tatt opp, skal ta opp en helt egen kamp mot overgriperen i retten? Og attpåtil uten påtalemyndigheten til å føre saken. Dette er folk som opplever at politiet ikke tar dem på alvor, eller i beste fall leter uten å finne bevis, og som ofte sliter psykisk og fysisk som følge av volden. 

Lang ventetid og vanskelig å få erstatning

Et overveldende flertall av folk som overlever voldtekt ender uten dom.

Les også: Overgrep mot barn har økt under koronapandemien

Dagens voldsoffererstatningsordning er enda et nåløye. Det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at søkeren er utsatt slik hen hevder, og dette må søkeren kunne dokumentere. I 2019 var det bare 9,4 prosent av søknader med henlagte voldtektssaker som førte til innvilget voldsoffererstatning. 

I dag har vi en ordning der saksbehandlingstiden har kommet opp i 1,5 år i saker uten dom. Alle som har ventet på svar på en viktig søknad, kan forstå at 18 mnd er for lenge å vente på anerkjennelse med et åpent sår. Et sår som ble revet opp i søknadsprosessen. 

En overlever kan håpe på opp til 200 000 kr for å begynne å dekke opp for tapt arbeidsinntekt og kanskje årevis med dyr privat behandling - for vi som har sjekket, vet at offentlig norsk psykisk helsevern ikke er mye å skryte av. Av alle de som overlever voldtekt, søker få om erstatning fra staten, og forsvinnende få mottar noen form for erstatning. 

Voldsoffererstatning skulle være en slags ventil.

Les også: Etter fem års kamp mot barnevernet har mor fått sønnen hjem: – Han trodde jeg var død

En ordning for det store flertallet av voldsofre. De som ikke får rettferdighet. Men slik fungerer det ikke. Først svikter samfunnet med sine holdninger og staten med sine manglende ressursprioriteringer. Så svikter rettssystemet ved å ikke klare å dømme overgripere. Til slutt svikter staten når man ber om erstatning for alle disse påkjenningene.

Hvis denne ordningen skal endres, så må den endres slik at flere får utbetalt erstatning, ikke færre!

Et dårlig forslag

Ifølge høringssvaret fra advokatfirmaet Salomon Johansen AS «vil forslaget medføre at langt færre voldsofre får erstatning sammenlignet med dagens ordning. Ordningen blir enklere, med færre søknader, rett og slett fordi de fleste voldsofre ikke vil klare/orke å gå til sivil sak og i stedet droppe saken»

Det vi egentlig trenger nå

Dette er ikke veien å gå.

Vi trenger en drastisk forbedring av dagens ordning for voldsoffererstatning. Vi trenger en stat som sier «Vi tror deg og vi beklager at vi har sviktet deg på det groveste da det gjaldt som mest for deg» og som setter av de ressursene det krever å opprettholde rettssikkerhet for alle borgere. Og som når den svikter, gir erstatning. Sånn kan vi som samfunn kanskje bidra til å bygge opp mennesker som har blitt brutt ned av andre.