Boko Haram har utviklet seg til en fryktet islamistisk terrororganisasjon.
Målsettingen er å etablere en islamsk stat i Nigeria basert på sharialover, på lang sikt et kalifat i Afrika. Organisasjonen har i løpet av de siste årene blitt en maktfaktor og har bidratt til ustabilitet i Nigeria og i nabolandene. Nigeria har på den ene siden ikke evnet å hamle opp med organisasjonens fremvekst og på den andre siden stilt seg motvillige til samarbeid med andre land eller organisasjoner som AU og FN. Boko Haram har gjennom sin utstrakte hensynsløse voldsbruk evnet å skape frykt i befolkningen. Denne frykten bidrar sterkt til å undertrykke befolkningen, noe som kommer til uttrykk gjennom resignasjon, 1–2 millioner flyktninger, og stedvis lokal støtte til Boko Haram. Organisasjonen har økonomisk ryggrad til å lønne og etterforsyne egne styrker. Boko Haram er angivelig løst organisert i celler på 300–500 mann. Likevel evner de å koordinere aktivitet og gjennomfører flere angrep ukentlig. Lederen Abubakar Shekau, ser ut til å være en ubestridt politisk, militær og religiøs leder som evner å motivere organisasjonen. Basert på hva man trenger for å opprettholde disse egenskapene, utkrystalliserer det seg noen kritiske sårbarheter. Dette er sårbarheter som en motstander vil forsøke å påvirke mens Boko Haram vil ønske å beskytte dem. Etter min mening er Boko Harams kritiske sårbarheter; finansiering, sterk ledelse, samhørighet og motivasjon, og lokalbefolkningens støtte.
Boko Harams virke og eksistens er avhengig av finansieringen. Mister de denne, blir det svært vanskelig, kanskje umulig, å opprettholde aktiviteten. De trenger tilstrekkelig tilgang på penger, våpen og folk. De finansierer virksomheten sin på den ene siden gjennom kriminell aktivitet som kidnapping og krav om løsepenger, utpressing og regelrette ran. Videre påstås de å være involvert i narkotikatrafikk gjennom Vest-Afrika. På den andre siden mottar de store donasjoner fra personer i for eksempel Saudi-Arabia og Storbritannia. Dette er gjerne personer som ønsker å fremme wahabismen, den sterkt konservative formen av islam som står sterkt i Saudi-Arabia og til dels i kjerneområdet til Boko Haram nord i Nigeria. For det andre er Boko Haram avhengig av en sterk leder, noe de har i Abubakar Shekau. Han har bidratt til radikalisering i voldsmessig og religiøs forstand. Kombinasjonen sterk leder og tilsynelatende sikker finansiering har for det tredje en sterk påvirkning på Boko Haram som organisasjon og væpnet gruppe, altså deres samhørighet og identifisering med Boko Haram. Ifølge media er de bedre utrustet og bedre motivert enn nigerianske sikkerhetsstyrker. Religion er en faktor, men Wahabismen er ikke enerådig. Det viktigste ser ut til å være en konservativ tolkning av islam. Shekau spiller på mange strenger; Herunder den iboende frykten i lokalbefolkningen i nord for alt vestlig og ikke-islamsk, behovet for en sterk politisk, militær og religiøs leder med tilknytning til regionen og frykten og usikkerheten knyttet til hvor og hvem Boko Haram vil slå til mot neste gang. Boko Haram sender gjennom sin brutale fremferd en kraftig beskjed til lokalbefolkningen, lokale myndigheter, nasjonale og regionale myndigheter om at de er en farlig aktør å gi seg i kast med.
Nigerianske myndigheter har ikke klart å demme opp for Boko Harams fremmarsj. Senere tids spredning til nabolandene, Kamerun, Tsjad og Benin har derimot medført at disse landene og den afrikanske union (AU) presser på for å få til et samarbeid i kampen mot Boko Haram. Seneste eksempel på dette er AUs etablering av en multinasjonal militærstyrke fra Nigeria, Kamerun, Tsjad og Benin. De skal være stasjonert i respektive hjemland, men koordinere sin innsats mot Boko Haram. Dette er trolig et skritt i riktig retning. Samtidig må man finne en helhetlig løsning på et så komplekst problem. I tillegg til det militære virkemiddelet må politiske, sivile, økonomiske virkemidler benyttes for å ramme sårbarhetene. Politisk og sivilt må legitime myndighetene i de berørte landene fremstå som de eneste legitime myndighetene for hele befolkningen. I Nigeria kan man se for seg at de gjennomfører reformer for å trekke flere ut av fattigdom samtidig som sikkerhetsstyrkene sørger for sikkerhet og evner å stå imot og helst avverge angrep fra Boko Haram.
Økonomisk må det øves sterkt press på aktuelle donatorer og sterk kontroll med pengestrøm inn til Nigeria. Videre må sikkerhetsstyrker i regionen slå hardt ned på narkotikatrafikk, utpressing og kidnappinger. Alle disse virkemidlene finnes i de aktuelle landene og i regionen. Men for å få tatt dem i bruk er det behov for ekstern finansiering, støtte til institusjonsbygging og trening av soldater. Dette bør trolig kanaliseres gjennom AU for å medvirke til en afrikansk løsning. Boko Haram fremstår som en sterk organisasjon tuftet på utstrakt bruk av hensynsløs voldsmakt, konservativ forståelse av islam og en sterk leder i Abubakar Shekau. For å bekjempe organisasjonen må man finne en helhetlig regional løsning hvor militære, politiske, økonomiske og sivile virkemidler koordineres og utfyller hverandre. Landene i regionen er i ferd med å etablere en multinasjonal styrke. Mandatet til denne styrken er ikke klart ennå, men må innebære utstrakt koordinering og samarbeid på tvers av landegrenser for å virke effektivt. Det gjenstår å se om regionen evner å benytte seg av de andre virkemidlene. Gjør de ikke det, vil Boko Haram kanskje bli militært bekjempet for en periode, men organisasjonen vil komme tilbake og utgjøre en terrortrussel i fremtiden også.
Nigerianske myndigheter har ikke klart å demme opp for Boko Haram.