I disse voldtektstider er det mye snakk om ID-løse asylsøkere og utlendinger forøvrig uten ID i Norge. Debatten raser fra side til side, mange vil ha strengere innvandringspolitikk, og andre forsvarer dagens ordning og vil sågar ha lettere tilgang til Norge og mer bistand til dem som vil komme hit. Jeg skal ikke begi meg inn på denne debatten her, men heller stille noen spørsmål om det å være uten ID.
Ifølge UDI ble 13004 søknader om asyl realitetsbehandlet i 2010. Av disse var det bare 5% (630 pers.) som kunne dokumentert sin identitet. UDI sier diplomatisk at blant de 95% uten ID (12354 pers) var det mange som hadde "mistet" sine papirer underveis.
Det faktum at flertallet kommer hit med vanlige rutefly der må man ha ID-papirer / pass for å komme ombord, sier det seg selv at 95% av de 13004 ikke har mistet papirene i ordets egentlige betydning. Av grunner det ikke snakkes om, sørger de for å kvitte seg med sine ID-papirer før de kommer hit til landet. Dette synes jeg fortjener noe debatt og evt. informasjon fra de som sitter på fakta: Hvorfor gjør de det? Svaret må jo etter mitt skjønn være at de ser seg tjent med det, at det på en eller annen måte lønner seg for dem å kvitte seg med sine papirer. Og hva er lønnsomt med ikke å ha ID-papirer når man kommer til Norge? Jeg svarer videre: Jo, da blir det vanskeligere for norske myndigheter å behandle evt. søknad som asyl og returnere dem ved evt. avslag. De får lenger tid i det rike landet Norge og kan høste mer av våre velferdsgoder. Verre er det nok ikke.
Nå hører jeg skriket fra de politisk korrekte: Å si noe slikt er stigmatiserende og uverdig for de det gjelder (altså 95% av asylsøkerne pluss alle andre som kommer hit uten ID). Ja, mon det. Er det stigmatiserende å stille krav om redelighet, ærlighet og skikkelighet?
De som faktisk har mistet eller er fratatt sine papirer av andre myndigheter, og som er forfulgt/i fare i eget land, og de som rømmer fra stater med borgerkrig og svak eller ikke-eksisterende statsforvaltning, vil neppe ha vansker med å sannsynliggjøre sin identitet, og derfor raskt kunne komme inn i ordnede forhold. De som derimot er økonomiske flyktninger, kriminelle, eller rett og slett ser Norge som et godt land å reise til for i en periode å få del i våre goder, er ikke særlig interessert i å få en ID her i landet.
Hva om Norge innførte ID-plikt for alle som skal bevege seg fritt omkring i landet vårt, alle må ha en ID i form av navn, nummer, nasjonalitet, fingeravtrykk, DNA i en eller annen kombinasjon? Uten ID må man inn i lukkede mottak til saken er avklart. Alternativt rask og frivillig retur. Dette vil redusere strømmen av uønskede elementer til Norge og mye av den kriminaliteten vi ser i Oslo, som f.eks. ran, voldtekt og dopsalg. Nok en gang hører jeg skriket fra de politisk korrekte: Nordmenn begår mer kriminalitet enn innvandrere! Men det er et sørgelig faktum at over halvparten - mer enn 50% - av de som sitter i norske fengsler er utlendinger. Dvs. en betydelig overrepresentasjon. Og den som leser aviser/ser TV-nyheter vet: Svært ofte sier offeret/politiet at voldsmannen/mennene var ikke-vestlige, mørkhudete, afrikanske, snakket gebrokkent engelsk osv.
Uansett vil det å kreve ID for fritt å bevege seg omkring i landet være en ryddig måte å behandle alle innvandrere på, og det vil ikke skade dem som kommer hit med ærlige hensikter. Slik situasjonen er blitt nå, særlig for kvinner, ser jeg ingen annen utvei.