Mens vi i går, ironisk nok, satt i møte i Familie- og likestillingsutvalget i LO, der 8.mars var et av temaene, dukket det opp et kvitter på twitter om årets paroler fra komiteen i Oslo. En av parolene har det motstridende budskapet; Bekjemp prostitusjon - bedre hjelpetiltak – legg ned Pro Sentret. Etter ytterligere kvitter på twitter får vi vite at det er Ottar som har foreslått parolen i komiteen. Fra kvinnefronten får vi inntrykk av at gjennomslaget ikke kommer gjennom bred oppslutning i kvinnebevegelsen, men som en konsekvens av en gruppes kraftige mobilisering under parolemøtet.
I kjent moralistisk stil tar Ottar til ordet mot tiltak som bedrer de prostituertes levekår. Ottar uttaler seg som om de vet best hvordan de prostituerte kan hjelpes og endres. De vet bedre enn både de prostituerte selv og fagmiljøene som har jobbet med og blant disse mennene og kvinnene i ei årrekke. Ottar vet at ved å gi prostituerte nødvendig helsehjelp samt kondomer og glidemiddel så gjør vi det attraktivt å prostituere seg. De vet også at ved å nekte denne form for hjelp ville vi fått færre prostituerte.
Som fagpersoner så finner vi ikke gjenklang for dette i vår fagkompetanse eller erfaring med arbeid blant og med prostituerte. For oss er det lite som tyder på at man kan tvinge fram ønskede endringer hos andre mennesker. Men ved å etablere gode relasjoner basert på respekt og ydmykhet kan man nå langt i å styrke sårbare menneskers evne til å gjøre sine egne ønskede endringer i livet. Vi vet også at ved å imøtekomme fattigdom, helseproblemer og ruslidelser med å nekte lavterskelhjelp, så støter man mennesker fra seg heller enn å komme i dialog.
Flere av Pro Sentrets brukere har møtt på situasjoner, systemer og mennesker som har benyttet makt overfor dem. Å få lov til å gjenvinne og bygge opp egen makt og kontroll over eget liv er derfor viktigere enn å reprodusere relasjoner med ubalanse av makt og avmakt.
Det er med bismak vi i år slutter oss til et svært viktig arrangement som 8. marstoget i hovedstaden. Det er fortsatt en hel rekke temaer vi kan, bør og skal bære paroler for. Når menn og kvinner i år samles for å kjempe for kvinners rettigheter, likestilling og likeverd både internasjonalt og i Norge, håper vi at færrest mulig velger parolen der man sparker på folk som hadde trengt at vi rakk ut ei hånd. God 8. mars!
Anna-Sabina Soggiu (forbundsledelsen) og Andreas Pedersen Kikvik (tillitsvalgt ved Pro Sentret) Fellesorganisasjonen (FO)