Mexico-krisen i 1982 ble starten på en periode der en rekke lavinntektsland havnet i gjeldskriser som preget dem i flere tiår. Krisene og reaksjonen fra det internasjonale samfunnet ble avgjørende for befolkningens velferd og landets utvikling i lang tid. Det internasjonale systemet var ikke rustet for slike omfattende gjeldskriser, og hjelpetiltakene kom altfor sent og monnet for lite. Nå beveger vi oss nok en gang mot gjeldskriser i flere land, og fortsatt er vi ikke godt nok rustet til å takle det.
Så hva har vi egentlig lært, 35 år senere? Situasjonen er på mange måter lik den forut for Mexicos konkurs. Lave renter i vestlige land, store kapitalstrømmer til utviklingslandene og, som følge av dette, faretruende store gjeldsbyrder. Hellas, Puerto Rico og Mosambik har de siste årene fått smake på hva det vil si å være i gjeldskrise, og dersom rentenivået øker vil flere land få store problemer med tilbakebetaling. Av 37 afrikanske lavinntektsland har 31 land middels eller høy risiko for å utvikle gjeldsproblemer i tiden fremover. Dette vil skape store problemer fordi vi i dag, som i 1982, ikke har noen internasjonal mekanisme som kan håndtere statlige gjeldskriser på en god og rettferdig måte.
Norge har i mange år vært ledende på internasjonal gjeldsproblematikk, blant annet ved å være det første utlånerlandet til slettet illegitim gjeld i 2006 og til å gjennomgå egne utlån i en gjeldsrevisjon i 2013. Norske myndigheter har også vært en sterk stemme i internasjonale fora, noe som har gitt gjeldsproblematikk og -politikk økt oppmerksomhet og anerkjennelse. Den sittende regjeringen har dessverre nedprioritert dette politikkfeltet, og har vært passive i FN når nye gjeldssletteinitiativer har vært diskutert. Norge har gått fra å være en pådriver til å bli en bremsekloss.
Valget om tre uker kan altså bli avgjørende for Norges internasjonale gjeldsengasjement og for fremgangen i internasjonale prosesser. Vi håper at norske myndigheter de fire neste årene vil bidra til mer ansvarlig lånepolitikk og sørge for at løsningene for land i gjeldskrise blir bedre enn for 35 år siden.