Utdanningsdirektoratet lanserte i midten av mars den nye veilederen for bemanning i barnehagene. Den slår fast at både kvalitative og kvantitative krav til bemanning skal gjelde hver dag, hele året.
Ambisjonene er prisverdige: Alle barn i norske barnehager skal møtes av trygge, kompetente voksne – uansett dag, uansett sesong.
Problemet er bare at det ikke finnes nok mennesker eller penger til å oppfylle kravene.
Kombinasjonen av høye krav og manglende forutsetninger tvinger i praksis fram en ulovlig hverdag i mange barnehager.
Det finnes ikke nok kvalifisert personell. Det er ikke tilstrekkelige personalressurser. Og finansieringen som skulle muliggjort dette løftet? Den uteblir.
Parallelt med dette er det varslet en utvikling alle har sett komme: En markant nedgang i søkningen til barnehagelærerutdanningen over tid. Rekrutteringen er kritisk lav, og mange barnehager strever med å fylle grunnbemanningen.
De som allerede jobber i sektoren, står i en krevende og ofte utmattende hverdag – med høyt sykefravær og mangel på vikarer.
Og nylig la regjeringen frem forslag til endringer i barnehageloven. Forslagene innebærer nye regler for styring og finansiering av sektoren.
I stedet for å lette trykket, risikerer endringene å forsterke de utfordringene vi allerede står i. Uten økte midler, uten tiltak for rekruttering og uten en helhetlig plan for bemanningssituasjonen, risikerer vi at kommunene pålegges større ansvar – men uten verktøyene som trengs for å lykkes.
De private barnehagene blir igjen henvist til å leve etter uklare føringer basert på hva som skjer i kommunene.
Dette er ikke en krise som har kommet over natta. Den er varslet i årevis. Og likevel sitter vi nå med en sektor på bristepunktet.
Barna våre er avhengige av trygge, stabile og kompetente voksne. I dag kan vi ikke lenger love dem det.
Det gjør noe med kvaliteten på tilbudet. Det gjør noe med tilliten mellom foreldre og system. Og det gjør noe med framtiden til barna.
Barnehagene trenger ikke flere pålegg de ikke kan oppfylle. De trenger hjelp. Nå.
Det betyr en nasjonal satsing på rekruttering og utdanning. Det betyr realistisk og forutsigbar finansiering. Også av pensjon i private barnehager.
Og det betyr politisk vilje til å redde en sektor vi som samfunn ikke har råd til å miste.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: Synne Vo: – Det er helt kaos om dagen (+)
Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
