I løpet av de senere år har det vært mye skriverier og innlegg omkring kristendommen sin status og posisjon i Norge.
Flere har blant annet tatt til orde for å avlyse skolegudstjenestene, da norske elever ikke skal utsettes for religiøst press av noe slag.

Skolegudstjenestene innebærer også en favorisering og dermed en manglende likebehandling av religionene, lyder argumentene.
Videre har flere skrevet om at de kristne helligdagene bør gjøres til historie, og at disse dagene heller kan innebære, og/eller hete noe annet. Eksempelvis er det foreslått å begrense de kristne helligdagene, til fordel for Pride-dagen eller likestillingsdagen.
Det er også flere skriverier om at alle religioner i Norge skal likebehandles, og at religionsundervisningen i Norge er for snever.
Jeg kunne ha fortsatt til det kjedsommelige med saker og innlegg som ønsker å begrense kristendommens betydning og historie for vårt land.
Jeg har et forslag til alle de som ønsker å finne en sak hvor kristendommen er urimelig dominerende: Det norske nasjonalflagget.
Tenk at vi har et Jesus-kors i vårt flagg! Det er vel det mest kjente kristne symbolet i verden.
Sammen med blant andre Sverige, Danmark, Finland, Island og England har vi diskriminert andre trosretninger i flagget vårt. Her er det bare fantasien som setter grenser for utredingen av et nytt nasjonalflagg.
Til dere som ikke ønsker å anerkjenne det faktum at kristendommen er en stor del av vårt verdigrunnlag og historie: Grunnloven av 1814 nevner kristendommen i flere av sine paragrafer.
Det er åpenbart at kristendommen er, utgjør og symboliserer vår kulturarv.
Eksempelvis går det frem av Grunnlovens § 2 at verdigrunnlaget i Norge forblir vår kristne og humanistiske arv, og i § 4 fremgår det at kongen alltid skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.
Avslutningsvis kan nevnes § 16, som sier at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».
Når vi sammen synger vår nasjonalsang, er innslaget av kristendommen til stede. Vi synger blant annet «Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud, landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut».
Kongesangen er dominert av henvisninger til Gud og kristendommen, hvor den første setningen lyder: «Gud sign vår konge god!»
Det er åpenbart at kristendommen er, utgjør og symboliserer vår kulturarv. Den er en integrert del av vår nasjonale historie. Vi kan ikke tenke oss Norges røtter uten at kristendommen er en del av disse.
Derfor er det så synd og leit at flere tar så lett på å begrense kristendommens status i Norge.
Likevel er det gledelig å merke seg det faktum at flere unge søker til kirken, menighetene og det kristne fellesskapet. Det rapporteres om at flere unge melder seg inn i kirken, noe som ikke er uvanlig i tider som oppleves usikre og dystre.
Da søker vi nemlig til betydningsfulle fellesskap, hvor vi kan kjenne på trygghet og tilhørighet.
Takk Gud for at de som ønsker å skrote vår kultur- og nasjonalarv ikke har fått medhold i sine absurde forslag, som å skrote helligdagene eller å gjøre skolegudstjenester forbudt.
Jeg gleder meg til å se det norske flagg, med det kristne korset, vaie over hele Norges land den 17. mai.