Tonje Brenna har helt rett når hun sier at «ingen er frivillig ufør». Likevel opplever mange på uføretrygd at samfunnet behandler dem som om de har valgt det selv.
For barn og foreldre som lever med uføretrygd, handler ikke hverdagen om valgfrihet – men om prioriteringer mellom nødvendigheter.
For mange handler det om å velge mellom brød og busskort, om å takke nei til bursdager, fritidsaktiviteter og tannlege.
Om å gå forbi fotballtreninga og matbutikken på vei hjem og si: «Ikke i dag heller.»
Tonje Brenna snakker om å gi flere mulighet til å jobbe litt. Det er bra. Mange som har en restarbeidsevne, ønsker nettopp det.
Men debatten må ikke overse realiteten for dem som faktisk ikke kan jobbe, og som ofte også har ansvar for barn.
I dag er minstesatsene på ytelser som AAP og uføretrygd, veldig lave for familier med barn. Det er ikke mulig å oppfylle barns grunnleggende rett til et trygt og godt liv når man lever på ytelser som ikke strekker til.
Når mor eller far er syk eller skadet, skal det ikke være barna som betaler prisen.
Hvis regjeringen virkelig mener at ingen velger å bli ufør, må det også vises i politikken. Da må ytelser og støttenivået opp, slik at barnefamilier ikke tvinges til å søke om supplerende sosialhjelp og nødhjelp for å få endene til å møtes.
Det handler om trygghet, verdighet og forutsigbarhet.
Samtidig må barns beste få en tydeligere forankring i lovverket, slik at hensynet til barna alltid veier tungt i utformingen av trygde- og velferdsordninger.
Slik det er nå, viser undersøkelser fra Helsetilsynet at Nav ikke vurderer barnas behov slik de skal i de fleste saker.
Redd Barna støtter målet om å få flere i jobb. Men parallelt må vi sørge for at de som ikke kan arbeide, fortsatt kan ta vare på barna sine og gi dem en god barndom.
Politikken må ivareta barns levekår – også når foreldrene ikke kan jobbe.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
Les portrett: Sigurd Wongraven: – Jeg begynte å høre på metal da jeg var 6 år (+)
