Fredag 25. april var en trist dag for ytringsfriheten.
EBU, den europeiske kringkastingsunionen, har nok en gang bestemt at regnbueflagg ikke skal være tillatt på scenen under årets Eurovision – slik de også gjorde i fjor.
Samtidig bestemte KrF seg for at regnbueflagget ikke lenger skal stå som et symbol på frihet og kjærlighet, men på en politisk agenda de ikke vil støtte, en definisjon de nå vil tvinge over på skolene.
«Det er verken KrF eller FRI som definerer hva et flagg betyr», sa Unge Høyre-leder Ola Svenneby på TikTok på fredag.
Men den kampen er jeg redd han er i ferd med å tape mot høyrebølgens tsunami som skyller over den vestlige verden.
For hovedproblemet er ikke bare KrF, EBU og andre organisasjoner som har begynt å frykte regnbueflagget.
De små dyttene i denne retningen har pågått i årevis.
Det er at vi har overlatt definisjonsmakten til dem som kjemper en kamp mot frihet og likestilling.
KrF mener at regnbueflagget er blitt et politisk symbol fordi det assosieres med organisasjonen FRI, og organisasjonens standpunkter.
Internasjonalt har lignende argumenter fått fotfeste, særlig i land der debatten om skeives rettigheter har blitt koblet til bredere kulturkriger.
Resultatet er at et flagg som symboliserer kjærlighet, mangfold og frihet, nå i økende grad blir fremstilt som et omstridt politisk uttrykk.
Hvordan er det rettferdig at organisasjoner og partier skal sitte og bestemme nøyaktig hvilke politiske agendaer som er knyttet til flagget?
De små dyttene i denne retningen har pågått i årevis.
Det er et effektivt virkemiddel å omdefinere noe som skal styrke en svak gruppe, til noe vi må frykte. Det er bare enda en måte å manipulere befolkningen på. For å holde oss nede.
«Regnbueflagget ble laget som et symbol på kjærlighet, på frihet og på retten til å leve det livet man ønsker», sier Svenneby i TikTok-videoen.
Nestekjærlighet er blitt kontroversielt.
Pride har røtter i kampen mot diskriminering og politivold i USA på 1960-tallet, med Stonewall-opprøret i 1969 som et viktig vendepunkt. Da politiet raidet utestedet Stonewall Inn i New York, svarte gjester og lokalsamfunnet med flere dager med protester.
Disse hendelsene regnes som starten på den moderne LGBTQ+-rettighetsbevegelsen, og inspirerte lignende bevegelser verden over.
«Det er faktisk ikke spesielt kontroversielt», sier Svenneby. Men i dag er det kontroversielt. Nestekjærlighet er blitt kontroversielt.
La oss ikke være blinde for parallellene vi ser til andre frihetskjempende bevegelser. Til demonisering av sårbare grupper. Til hvordan høyrebølgen skaper fiender av alle som prøver å løfte skoen vekk fra nakken på de undertrykte.
La oss ikke være naive for den jernhånden som sakte presser hardere.
Det har i flere år vært sådd frø for å ta homofile, transpersoner, feminister, innvandrere og alle andre som ikke innordner seg det systemet og levesettet som er ønsket av dem på toppen. Når forsvinner rettighetene til syke, svake og fattige?
Historien viser at autoritære strømninger alltid begynner med å svekke rettighetene til de mest sårbare. Når vi tier i møte med angrep på minoriteter, gjør vi veien kortere for undertrykkelse av oss alle.
Det er dypt skuffende med EBUs feighet, når ikke engang et tidligere så inkluderende arrangement som Eurovision får vise sin støtte til frihet, kjærlighet og likestilling. Når selv de sensurerer, sender det et sterkt negativt signal.
Det er skuffende at et parti som KrF ikke lenger vil fremme nestekjærlighet og likeverd.
Det er trist at de aktivt velger å innordne seg med de som sier det er galt med annerledeshet.
Men det er ikke overraskende.
Ikke når hele nasjoner allerede er med på samme bølgen.
Storbritannia ble nylig med på å tvinge transmenn og transkvinner inn på toaletter der de risikerer å bli utsatt for både vold og overgrep.
Demoniseringen av sårbare grupper har allerede fungert andre steder. La det ikke fungere i Norge og.
Hvorfor protesterer vi ikke høyere når vi ser urett bli begått? Fordi vi tror det ikke rammer oss?
I dag er det retten til å vise et flagg, et fredssymbol. I morgen er det retten til demonstrasjoner, retten til fri skolegang, til ytringsfrihet.
Hvem blir de neste som skal viskes ut fra samfunnet?
Og når de kommer for å ta deg, hvem er igjen for å protestere?
Les også: Synne Vo: – Det er helt kaos om dagen (+)
Les også: «Kniven i ilden»-regissør: – Jeg har også vært en mor som drar (+)
Les også: Voldshendelse i Oslo fengsel: – Vi ser veldig alvorlig på denne saken
