Debatt

Hvorfor stemme når ingen hører på oss?

Politikken har et dobbeltproblem. Den forstår ikke unge, og klarer ikke å nå dem.

Leon Johannes Aakervik er elev ved Oslo katedralskole.
Demokratiet trenger oss unge like mye som vi trenger demokratiet, skriver Leon Johannes Aakervik.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Færre unge stemmer – og dette skader det vestlige demokratiet. Bare 56 prosent av 18-19-åringer stemte i kommunevalget i 2023, mot 78 prosent blant pensjonister.

Selv i stortingsvalget var over en fjerdedel av de yngste velgerne borte.

Kanskje føler vi oss ignorert, eller så ser vi ikke hva politikk har med oss å gjøre. Men uten våre stemmer, blir beslutningene tatt av de samme generasjonene som har bestemt i alle år.

Hvis ikke partiene når fram nå, hvem skal ta vare på framtida?

Unge bryr seg, men politikken snakker ikke vårt språk.

Mens TikTok pulserer av ærlige diskusjoner om mental helse, klima, og utenrikspolitikk som faktisk berører unge folk, føles partiprogrammer som svært gammeldags.

Mental helse er ikke et debattpunkt for unge – det er hverdagsrealitet. Likevel møtes vi ofte med tomme løfter. Samtidig skremmer snakk om lengre arbeidsliv og økende boligpriser.

Mange unge spør: Hvorfor stemme når ingen hører på oss?

Ap-leder Jonas Gahr Støre avgir sin stemme i stortingsvalget 2021 på Svendstuen skole.
Innleggsforfatteren mener politikerne må snakke de unges språk for å få opp valgdeltakelsen blant de yngste velgerne. På bildet avgir Jonas Gahr Støre (Ap) sin stemme i stortingsvalget 2021 på Svendstuen skole.(Javad Parsa/NTB)

Vi ser venner sliter med studiegjeld, dyre billettpriser på kollektiv transport og usikker framtid, mens politikere diskuterer pensjon og eldrebølgen og hvordan den påvirker unge negativt. Som at vi unge må jobbe mye lengre enn tidligere generasjoner og arbeidslivet strammer inn.

Forskjellen mellom algoritmen som følger oss unges interesser og politikernes debatter, er et enormt gap som kan få politikerne til å virke som dinosaurer i krittiden.

Det er ikke for sent å snu trenden.

Ungdommens makt viser seg på andre måter enn det tradisjonelle vestlige demokratiet: I de siste årene har det dukket noen nye massive trender blant oss unge som berører demokratiet direkte.

Blant disse er kanselleringskulturen, der kjendiser og politikere på sosiale medier blir kansellert når de svikter oss unge.

Dette er vel en konsekvens av at systemet som demokratiet har bygget opp er altfor firkantet.

Politikken har et dobbeltproblem: Den forstår ikke unge, og klarer ikke å nå dem. Mens ungdom kommuniserer i korte, virale klipp, kommer politiske budskap i slagord og partiprogram som ikke treffer oss unge.

Vi unge opplever til stadighet at løfter før valg sjelden blir til handling. Når selv store klimaprotester ikke fører til avgjørende endringer, hvorfor skulle én stemme gjøre forskjell?

Resultatet og konsekvensen av dette er at mange av oss i den unge generasjonen finner andre måter å påvirke demokratiet på.

Demokratiet trenger oss unge like mye som vi trenger demokratiet.

Det er ikke for sent å snu trenden – men da må politikerne begynne å endre måten de snakker på, de må kanskje (eller definitivt) tenke utenfor boksen.

Hvis det ikke skjer noen store endringer, er dette da slutten på demokratiet slik vi kjenner det nå?

Les også: Møter du en som foretrekker Netflix and chill – kom deg til helvete vekk! (+)

Les portrett: Sigurd Wongraven: – Jeg begynte å høre på metal da jeg var 6 år (+)

Les også: Suget etter pillene ble for stort. Daniel «måtte» rane apoteket

Powered by Labrador CMS