Takk for oppmerksomheten, Frederik Neess.
24. april stilte du spørsmålet om vestkanten er fullstendig koblet fra det offentlige Helse-Norge.
Du har noen gode poenger, blant annet at det godt kunne vært to offentlige legevakter i en storby som Oslo.
Jeg er helt enig. For mange er det langt å reise til det nye legevakttilbudet på Aker.
Men forslaget ditt om at Diakonhjemmet skal omgjøres til legevakt, fordi det er to sykehus på vestkanten, men ingen legevakt, er ikke mulig.
Legevakt er primærhelsetjeneste og kommunens ansvar. Sykehus er statens ansvar og drives gjennom regionhelseforetakene.
Diakonhjemmet er lokalsykehus for 150.000 mennesker i vestlige bydeler. I tillegg har vi ansvar for en del spesialfunksjoner for flere bydeler, hele byen og til dels hele landet.
At det kunne etableres et offentlig legevakttilbud i tilknytning til sykehuset vårt er selvfølgelig en mulighet. Det spørsmålet må tas opp med Oslo kommune.
For øvrig har du ikke tatt med det kommende Aker sykehus og Lovisenberg diakonale sykehus i opptellingen av Oslos sykehus. Det siste er omtrent på størrelse med Diakonhjemmet sykehus og betjener sentrumsbydelene. De to ideelle sykehusene er en vesentlig del av det totale sykehustilbudet til hele Oslos befolkning.
Du begrunner forslaget ditt med å omgjøre Diakonhjemmet til legevakt med at sykehuset uansett skal ha behov for en solid oppgradering. Du har hørt at vi nå stuer pasienter inn på seksmannsrom, og at vi ikke lenger har én- og tosengsrom.
Vi har fortsatt en- og tosengsrom til døgnpasientene våre. I tillegg har vi noen større observasjonsstuer, for eksempel der kreftpasienter eller revmapasienter får infusjoner på dagtid eller der pasienter observeres de første timene etter operasjon.
Vi har også i mange år hatt en observasjonsstue og eget «hoftebruddmottak» for inntil seks pasienter.
I dette mottaket er personalet spesialister på hoftebrudd, og her blir pasientene overvåket, smertelindret og gjort klare for operasjon. Diakonhjemmet sykehus har ansvar for bruddskader for eldre over 65 år i åtte bydeler.
Erfaringen med å bringe pasientene direkte til en observasjonsstue på sengepost mens de venter på operasjon er veldig gode.
At Diakonhjemmets kafé er nedlagt har ingen ting å gjøre med at vi forfaller. Tvert om.
Vi skal, nok en gang, oppgradere lokalene våre mens vi er i full drift.
Slik tar vi stadig vare på bygningene våre og moderniserer og tilpasser oss nye behov samtidig. Sist i fjor sommer åpnet vi et stort og nytt radiologisk senter i et helt nytt bygg inne i selve bygningskomplekset.
Planen nå er å modernisere deler av inngangspartiet til sykehuset og skape bedre og mer oversiktlig adkomst.
Det nye kafétilbudet for pasienter og besøkende i underetasjen er nå samlokalisert med personalkantinen slik det allerede er på mange sykehus.
På den måten sikrer vi at både polikliniske pasienter, besøkende og ansatte får varm og kald mat, et rikholdig kiosktilbud og mye lengre åpningstider enn i den gamle besøkskafeen.
