Forestill deg at du mister jobben fordi arbeidsgiver går konkurs, og ventetiden på å få støtte er så lang at du må låne penger til livets opphold.
Eller at barnet ditt går glipp av tilpasset opplæring i skolen mens søknaden er til behandling. Det er virkeligheten til mange i Norge i dag.
Mange må vente på svar i måneder eller år på ulike typer søknader til det offentlige, uten å få informasjon underveis.
Lang saksbehandlingstid kan få alvorlige konsekvenser. Livet stopper opp mens du venter på svar.
Sivilombudet skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen for å hindre urett mot innbyggerne. Vi har varslet Stortinget om manglende svar og lang saksbehandlingstid i offentlig forvaltning.
Bildet som tegner seg, er alvorlig.
Enkeltpersoner må vente lenge i uvisshet på viktige avgjørelser.
Hele 30 prosent av alle klager til Sivilombudet dreier seg om lang saksbehandlingstid og manglende svar fra offentlig forvaltning.
De siste ti årene har antallet klager på lang saksbehandlingstid mer enn fordoblet seg.
Klagene gjelder ofte saker av stor betydning, og enkeltpersoner må vente lenge i uvisshet på viktige avgjørelser i livet.
Å klage til Sivilombudet er for mange en siste utvei. Det vil si at treg saksbehandling rammer langt flere enn de som kommer til oss.
Når du ikke får svar på skriftlige henvendelser, vil du kanskje prøve å ta kontakt på telefon. Også dette viser seg å være vanskelig.
Mange opplever at de ikke får snakke med noen som kjenner saken eller kan gi svar på konkrete spørsmål.
Vi ser ofte saksbehandlingstid på flere år.
Offentlige myndigheter har en plikt til å behandle saker «uten ugrunnet opphold». Hvis behandlingen tar tid, skal det gis et foreløpig svar. God forvaltningsskikk tilsier at det orienteres om forsinkelser.
Vi ser likevel ofte saksbehandlingstid på flere år, og at forvaltningen ikke svarer på henvendelser eller informerer om forsinkelser.
Dette er ikke bare uheldig praksis – det er lovbrudd.
Ressursmangel kan ikke rettferdiggjøre at lovpålagte plikter settes til side.
Det finnes heller ikke noe unntak i loven for trangt budsjett.
Dette er ikke bare uheldig praksis – det er lovbrudd.
Hvis et forvaltningsorgan ikke har kapasitet til å overholde lovens krav, må de iverksette tiltak. I tillegg bør de varsle overordnet myndighet.
Når klagene over lang saksbehandlingstid gjaldt 168 ulike forvaltningsorganer bare i 2024, vet vi at dette ikke er enkeltstående hendelser.
Det tyder på at det foreligger en systemsvikt som truer både rettssikkerheten og tilliten til myndighetene.
