Endelig; i påskeferien fikk jeg lest rapporten Kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen (KS, 2024). Den burde vært obligatorisk lesning for alle som styrer med budsjetter.
Nå sitter jeg her som en nyfrelst. For makan!
Denne teksten er til deg som tenker at kunst og kultur er noe dill vi kan klare oss uten. Den er til deg som vurderer – eller allerede har vært med på – å kutte i bevilgningene til feltet. Skam deg!
Den er til deg som har sett på kultur som noe som bare hører hjemme i høytidene, og til deg som tenker at kunst og kultur kan frivilligheten ta seg av.
Og du som har tenkt at musikken, filmen, bøkene, dataspillene, opplevelsene fra scener, historiske bygg og alle bildene er noe du kan være foruten: Denne teksten er også til deg.
Kutt i kunst og kultur er særlig trist og lite gjennomtenkt i den tiden vi lever i.
I fjor høst ble det klart at store kulturkutt kom til å ramme alt fra småkommuner til Oslo og Bergen, som følge av at to av tre norske kommuner styrte mot underskudd.
Kutt i kunst og kultur handler i realiteten om småpenger. Kutt vi ikke har råd til!
Kutt i kunst og kultur er særlig trist og lite gjennomtenkt i den tiden vi lever i.
Rapporten som Samfunnsøkonomisk Institutt har gjennomført for KS gir en brei oversikt over hva forskning kan fortelle om kunst og kulturs betydning for enkeltmennesker og samfunnet.
Her fremgår det blant annet at deltakelse i kunst og kultur styrker både fysisk og psykisk helse. «Aktivitet som musikk, dans og visuell kunst fremmer fysisk og mental velvære, og kan redusere symptomer på depresjoner, angst og stress», er blant helsegevinstene som trekkes frem i rapporten.
Rapporten forklarer hvordan kunst og kultur har evne til å fremme integrering og skape tilhørighet. Rekk opp hånda de som mener at det ikke er akkurat det vi trenger.
Og så; integrering. Rapporten forklarer hvordan kunst og kultur har evne til å fremme integrering og skape tilhørighet. Rekk opp hånda de som mener at det ikke er akkurat det vi trenger for våre unge, for våre eldre og for framtida.
Og til dem som fremdeles tror at kunst og kultur bare er utgiftsposter – merk dere dette: Rapporten viser at kulturelle og kreative næringer ikke bare er næring i seg selv, men også stimulerer innovasjon i annen næringsvirksomhet.
Ja, faktisk: «Annet næringsliv som kjøper tjenester fra de kulturelle og kreative næringene er i gjennomsnitt mer innovative enn de bedrifter som ikke gjør det». Merk dere særlig det siste, Innovasjon Norge.
Hvis du ønsker at stedet du bor på skal blomstre sosialt, økonomisk og visuelt – da trenger du kultur.
Det stopper ikke der. Kunst og kultur beskrives som en ressurs i stedsutvikling. Hvis du ønsker at stedet du bor på skal blomstre sosialt, økonomisk og visuelt – da trenger du kultur.
Rapporten nevner arkitektur og kulturminner spesielt. De spiller en rolle i «transformasjonen og vitaliseringen av byrom og lokalsamfunn, og kan bidra til å bygge eller forsterke en lokal identitet», skrives det.
Til sist her; i møte med vår tids store kriser – klima, demokrati og utenforskap – er kultur en kraft vi ikke kan miste.
Jeg trekker en klar konklusjon etter å ha lest rapporten: Å kutte i kunst og kultur er ikke bare smålig, det kan også være farlig for folkehelsa og dårlig for samfunnsøkonomien. Videre kan slike kutt svekke fellesskapet og kvele framtidstro.
Kan noen svare meg på:
- Hvor er konsekvensanalysene for de kuttene som foregår i kunst- og kulturbudsjettene nå?
- Hvor vil vi være som samfunn om noen år med kutt som kommuner og fylkeskommuner nå gjør eller er i ferd med å gjøre?
- Er det virkelig smart og vil det monne – å kutte i de allerede små midlene som ligger i kulturbudsjettene?
---
Om forfatteren
Linda Cecilie Furulund er cand. phil. i kultur og har over 23 års erfaring med å finne og hente inn tilskuddsmidler for kunstnere og kulturvirksomheter.
Hun er også forfatter og har skrevet flere bøker om tilskudd og andre inntektsmuligheter for kunst- og kulturfeltet.
---
Les også filmanmeldelse: Dobbel dose de Niro (+)
Les også kultur: – Selv for en stor kunstner er livet skjørt og forgjengelig (+)
Les også kultur: Myndin Nerdrum: Sårbarhet i klassisk innpakning (+)
Les også portrett: – Jeg begynte å høre på metal da jeg var 6 år (+)
