Ledelsen i «Fornybar Norge», det noe spesielle navnet på vindkraftbransjens interesseorganisasjon i NHO, prøver stadig å holde fast på begrepet «fornybar» energi. Men det problemet som myndighetene vil løse, er altså ikke primært at den energien vi bruker skal være fornybar.
Poenget er at den skal slippe ut så lite CO2 som mulig!
Så hvorfor hører vi kontinuerlig at ny energi må være «fornybar»? Svaret er enkelt: Fordi det åpner for å bygge ned natur med nye vindkraftverk.
Og de som ønsker dette har en av landets sterkeste lobbyorganisasjoner til disposisjon.
Den ledes til og med, enn så lenge, av en tidligere olje- og energiminister, Åslaug Haga. Mot sommeren en gang overtar Bård Vegar Solhjell.
De aller fleste vet nå at kjernekraft gir like lave, om ikke lavere CO2-utslipp enn det vindkraft gir. I tillegg er kjernekraft regulerbar, væruavhengig og bruker svært lite areal, sammenlignet med vindkraft.
Er det ulykker og mulig kjernefysisk stråling som bekymrer statsråden? Tydeligvis ikke.
De to høyesterettsdømte vindkraftverkene på Fosen i Trøndelag, Roan og Storheia, produserer 1,9 TWh (milliarder kWh) pr år. De to kraftverkene har bygd ned 66 km2 urørt natur. Et kjernekraftverk av typen GH Hitachi BWRX-300 vil produsere 2,5 TWh, og bruke areal tilsvarende Ullevål stadion.
Kjernekraft er stabil og kan bygges der mer kraft trengs. Den utløser derfor langt mindre linjebygging enn vindkraft. Den løfter også effektkapasiteten i kraftsystemet, slik at vi kan ha nok strøm, også på iskalde vinterdager uten vind.
Så hvorfor trenerer energiminister Terje Aasland prosessen?
Er det ulykker og mulig kjernefysisk stråling som bekymrer statsråden? Tydeligvis ikke, Aasland er positiv til kjernekraft i nabolandene. Det er også Åslaug Haga. Hun vil bare ikke ha den i Norge. Både EU og FN har i omfattende rapporter vurdert kjernekraft som den sikreste energiformen.
En begrunnelse for ikke å satse raskt, er det merkelige argumentet at kjernekraft ikke kan hjelpe oss til å nå klimadelmålet for 2030. Det er det ingen som har hevdet. Hvis vi trenger kjernekraft for å nå 2050-målet, noe mange mener, er det ingen rasjonelle argumenter for å bremse prosessen. Den burde heller bli satt fart på.
Aasland har også argumentert med at kjernekraft er svært dyr kraft. Dette er tilbakevist av forskere ved NTNU, som har vist at i et livsløpsperspektiv er kjernekraft høyst konkurransedyktig.
Både Aasland og Haga har sagt at vi ikke har forutsetninger for å drive med kjernekraft. Det er for det første feil, vi har hatt fire forskningsreaktorer i drift, den første fra 1951. Alle fire ble bygd i Norge. I tillegg har IFE i Halden i dag en av verdens mest avanserte simulatorer i drift, finansiert i all hovedsak av internasjonal kjernekraftindustri. IFE arbeider spesielt med problemstillinger rundt sikker drift.
(Det er også et poeng at hadde politikerne våre på slutten av 1960-tallet tenkt på samme måte som Aasland og Haga, så hadde vi trolig ikke hatt noen egen olje-og leverandørindustri!)
Kan jeg så begrunne og dokumentere at Aasland trenerer kjernekraft-prosessen?
Døm selv:
- APs landsmøte i 2023 åpnet lørdag 5. mai noe forsiktig for å «søke kunnskap» om kjernekraft. Dagen etter gikk Aasland og Barth Eide ut i VG og slaktet vedtaket.
- 4. oktober 2023 skrev Aasland et eget brev til forskningskomiteen i Stortinget, der han ba om at Stortinget sikret at Forskningsrådet ikke bevilget midler til en egen FME (Forskningssenter for miljøvennlig energi) til kjernekraft.
- Norsk Kjernekraft AS leverte melding om kjernekraftverk i kommunene Aure og Heim 2. november 2023. Energidepartementet brukte 202 dager på å få sendt meldingen på høring, 21. mai 2024. Høringsbrevet var på én side. Departementet hadde i snitt produsert 21 tegn pr dag fra meldingen kom til den ble sendt på høring.
- Høringsfristen skal være minimum 6 uker. Fristen ble satt til 6 måneder.
- Aasland uttalte seg også negativt om forskning på kjernekraft fra Stortingets talerstol så sent som 13. februar 2024.
- Etter økende press fra bl.a. nettopp Stortinget, så Aasland seg likevel nødt til å sette ned et kjernekraftutvalg 21. juni 2024.
- Utvalget fikk den offentlig erklærte kjernekraftmotstanderen Kristin Halvorsen som leder.
- I departementets opplysninger om de 12 utvalgsmedlemmene, er det få spor av kompetanse på kjernekraft.
- Høringsfristen for meldingen om kjernekraft i Aure/Heim var ute 21. november, 2024. Per 2. april, 2025 har energidepartementet, så langt uten å konkludere, brukt 132 dager på å vurdere høringsuttalelsene, samt vurdert om Norsk Kjernekrafts utkast til konsekvensutredning i meldingen kan godkjennes.
Spørsmåler er altså: Hvorfor trenerer Aasland prosessen rundt kjernekraft?
Hvis du tror jeg vet svaret, så gjør jeg ikke det. Det er derfor jeg spør!
For ordens skyld: Hogne Hongset er medlem av Alternativ energikommisjon og rådgiver i Motvind Norge, men skriver ikke innlegget på vegne av disse.
