Selv om det noen ganger kan virke sånn, er ikke klimakrisen satt på pause av verken krig, renta eller Trump. Både klimakrisen og omstillingen for å møte den, skjer nå. Og det kan ikke utsettes.
Det er avgjørende for både kloden og lokalsamfunn at også Norge lykkes med vår klimapolitikk. Når Arbeiderpartiet nå skal vedta sitt nye stortingsprogram må det ta klimapolitikken et steg videre, ikke bakover.
Dessverre ser vi at det ikke går fort nok.
I 2021 sa Jonas Gahr Støre at det ikke skulle være flere store leteoperasjoner på norsk sokkel utenom eksisterende infrastruktur, men i det siste utkastet til partiprogrammet sto AUF alene på dissensen om å slå dette fast.
Den samme fornuften som lå bak dette i 2021, er fortsatt gjeldende. Å bruke store ressurser på å prøve å finne olje i helt nye områder, vil være uansvarlig.
Det vil kreve store investeringer som binder oss til utslipp forbi 2050, da vi skal ha kuttet nesten alle utslipp og EU har mål om å være nær ferdig med å kjøpe olje og gass av oss.
Vi trenger omstilling og grønn industri, ikke nye oljefelt langt ute i Barentshavet.
Kapital, kompetanse og arbeidskraft er ikke ubegrensede ressurser, verken nå eller i 2050, og vi trenger en overgang til omstilling og grønn industri, ikke nye oljefelt langt ute i Barentshavet.
Alle er enige om at arbeidet med omstilling må gå fremover og at det må gå raskere, slik at vår generasjon ikke sitter igjen med regninga.
Dessverre ser vi at det ikke går fort nok: Danmark, Canada, USA og flere andre land løper fra Norge når det gjelder å få til grønn omstilling. Danmark, Finland, Sverige, Tyskland og Storbritannia har redusert klimautslippene med mellom 35 og 49 prosent siden 1990. Norge har bare klart rundt 9 prosent.
Gjør ikke Norge mer for å kutte klimagassutslipp og omstille økonomien for en fremtid uten olje, ender vi opp alene i en verden der land rundt oss har gått fra fossilt til fornybart. Det kan ikke Arbeiderpartiet tillate.
Å si at man ikke skal lete etter olje og gass i områder uten eksisterende infrastruktur er heller ingen brå endring i nåværende aktivitet. Hos Equinor foregår 80 prosent av oljeletingen nær eksisterende infrastruktur allerede.
Norge risikerer å stå alene i en verden der land rundt oss har gått fra fossilt til fornybart.
I sin støtte til dissens skrev Hadia Tajik (Dagsavisen 3. oktober 2024) at en begrensning, slik dissensen foreslår, var fornuftig fordi «det gir forutsigbarhet for olje-, gass- og leverandørindustrien, ved at de vet det vil fortsette å være noe aktivitet, samtidig som vi unngår å binde økonomien vår for tett til varer som vi attpåtil har planer om å redusere etterspørselen etter».
Å gå inn for en begrensning av oljeleting vil også være i takt med det Arbeiderpartiets velgere ønsker seg. En undersøkelse fra WWF viste at 53 prosent av nordmenn ønsker seg redusert tempo i leting etter olje og gass, og så man på Arbeiderpartiet sine velgere var det enda flere med 64 prosent.
Undersøkelsen viste også at om lag tre av fire nordmenn var bekymret for klimaendringer.
Vi må gå framover i våre løfter, ikke tilbake.
Det er ikke så rart, for det er jo egentlig bred enighet om at vi må gjøre det vi kan for å bremse klimaendringene og at vi må ha nye ting å leve av i fremtiden.
Arbeiderpartiet bør ta ansvar og gå i bresjen for det.
Det var ikke så kontroversielt i 2021 å si at man ikke skal ha store nye leteoperasjoner på norsk sokkel. Det burde ikke være det nå heller.
Når Arbeiderpartiet skal samle seg for å vedta en ny politikk for å sikre trygghet for både oss og fremtidige generasjoner, er det klimapolitikken ettertiden vil dømme mest.
Vi må gå framover i våre løfter, ikke tilbake.
Les også debatt: Ap må innse at oljeeventyret tar slutt
Les også debatt: Det er på tide å gi Ida Wolden Bache et nytt mandat nå
Les også: Norge med klar beskjed til EU: Ikke rør «sluttdatoen» for diesel- og bensinbiler
Les også: – De som levde før oss gjorde lure ting. De spiste blod og innmat (+)
Les også debatt: Slik kan ikke Stortinget holde på
