Det tar knapt et blikk på kommentarfeltene som omhandler politikk og samfunnsspørsmål før du støter på kommentarer som får deg til å rive deg i håret av undring.
De er så langt unna virkeligheten at det nesten blir en sport å prøve å forstå hvordan de kan eksistere.
Et raskt besøk på profilbildet til den som deler sin forvrengte virkelighetsforståelse, avslører ofte et menneske som hevder å ha fått sitt diplom fra «Livets harde skole.»
Du ser gjerne en motorsykkel, en rånebil, eller et bilde av vedkommende poserende med en thailandsk kvinne – alt mens de ytrer den dypeste skepsis og kritikk mot innvandring.
Da har du mest sannsynlig støtt på den stereotypiske Frp-sympatisøren.
For dem handler politikk om én ting; Å karre til seg mest mulig, mens de driter i andre.
De er høyrøstede i kommentarfeltene og torpederer andres argumenter med latteremojier i stedet for saklige motargumenter, men er sjelden villige til å lytte eller føre en ordentlig debatt.
Dette bidrar til en ekkokammer-effekt, der velgerne bekrefter hverandres verdensbilde og avviser all motstand som «woke.»
For dem handler politikk og samfunnsspørsmål mer om følelser og identitet enn om rasjonelle vurderinger – og i bunn og grunn om én ting: å karre til seg mest mulig selv, mens de driter i alle andre.
«Livets harde skole» blir ofte brukt som en slags merittliste, men i praksis signaliserer det ofte en avvisning av formell kunnskap og kompetanse.
Dette er en gruppe som gjerne ser seg selv som selvutnevnte eksperter, men som ofte sprer misinformasjon og konspirasjonsteorier.
De har en dyp mistro til akademikere, forskere og media, men svelger ukritisk påstander fra alternative medier og meningsfeller.
Det er ikke tilfeldig at disse tastaturkrigerne ofte har sterke meninger om innvandring, klima og økonomi – uten å basere argumentene sine på fakta eller nyanserte analyser.
Frp har lenge appellert til denne gruppen ved å spille på deres frustrasjon og opplevelse av utenforskap.
Problemet er kulturen Frp har fostret blant sine høylytte tilhengere.
Partiet benytter en retorikk som forsterker en oss-mot-dem-mentalitet og forenkler komplekse problemer til tydelige fiendebilder, som ved FpU sitt Instagram-innlegg av klimaungdom som «skal i fengsel», eller da Sylvi Listhaug på høstmøtet til partiet i fjor uttalte at «Dersom ikke innvandringen bremses dramatisk nå, risikerer vi at vi om få år ikke har råd til å ta vare på våre egne innbyggere». Klassisk oss-mot-dem.
Eller da stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (FrP) i fjor publiserte flere kontroversielle kommentarer på Facebook. Som at «Islam har en hel gjeng med psykopater som dreper».
Til syvende og sist er det denne mentaliteten som forgifter samfunnsdebatten.
Når fakta avfeies med følelser og uenighet møtes med forakt, blir en saklig diskusjon om viktige samfunnsspørsmål umulig.
I stedet blir motstandere møtt med latteremojier og hån, i stedet for gyldige argumenter.
Dette speiler en kultur som vi har sett i MAGA-bevegelsen, hvor det å krenke motstandere og ignorere fakta har blitt et kjennetegn.
Problemet er ikke bare Frp som parti, men kulturen de har fostret blant sine høylytte tilhengere – en kultur som ødelegger samfunnsdebatten og forsøpler kommentarfeltene med sin inkompetanse og fordummende retorikk.
