Jeg diskuterer juss, ikke politikk

Krigen på Gaza er brutal og skaper berettiget harme og engasjement.

De siste dagene har jeg blitt anklaget for å være folkemordfornekter, fordi jeg ikke har landet på om Israels krigføring på Gaza innebærer folkemord i juridisk forstand, dvs. faller innenfor det snevre folkemordbegrepet i folkemordkonvensjonen.

I det følgende gir jeg en oppsummering over hva som er mine faglige vurderinger i spørsmålet om folkerettsbrudd i krigen på Gaza.

Brudd på reglene for beskyttelse av krigsofre

Israel og palestinerne, altså Hamas og 13 andre ikke-statlige væpnede grupper, ser alle ut til å ha gjort seg skyldige i krigsforbrytelser under humanitærrettens kjerneregler om krigsofre, altså behandling av forsvarsløse mennesker i hendene til fienden.

For palestinernes del er det særlig gisseltakingen og behandling av gislene.

For Israels del er det mer omfattende og sammensatt. Behandling av palestinere i israelsk krigsfangenskap har utgjort klare folkerettsbrudd.

Spørsmålet om folkemord i Gaza som diskuteres i Haag, handler ikke om individuelt straffeansvar.

Israels militære påtalemyndighet tok ut tiltale mot fem israelske soldater for dette i februar 2025, noe som burde ha skjedd mye tidligere. I tillegg bryter Israel humanitærretten når det gjelder mat og medisiner til den palestinske sivilbefolkningen på Gaza.

I enkelte faser av krigen har det vært klare brudd, og trolig krigsforbrytelser. Praksisen fremstår i økende grad som folkerettsbrudd etter juni 2024, og særlig etter oktober 2024. Her taler vi trolig om flere typer folkerettsbrudd – både krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Situasjonen på Vestbredden og i Jerusalem er også dramatisk forverret for palestinerne.

Israelske folkerettsbrudd av en rekke typer mot den palestinske befolkningen under okkupasjon har økt i omfang og grovhet, noe som er godt dokumentert både av lokale og internasjonale organisasjoner og bekreftet av internasjonale undersøkelseskommisjoner og domstoler.

Kamphandlinger

Reglene for krigføring er mer utfordrende. Hamas og særlig de 13 andre væpnede gruppene begikk omfattende krigsforbrytelser under sitt angrep mot israelsk territorium den 7. oktober 2023.

De angrep sivile og sivil infrastruktur direkte, og foretok en rekke handlinger mot israelske sivile som kan være krigsforbrytelser. Israels påfølgende brutale krigføring på Gaza har foregått med en intensitet, tap av sivile menneskeliv – særlig barn – og ødeleggelse av infrastruktur i et omfang som aldri har skjedd i denne konflikten tidligere. Effektene fremstår som klare indikasjoner på folkerettsbrudd.

Utfordringen er at stater er uenige om hvilke folkerettslige regler som gjelder for denne krigen – fellesartikkel 2 eller fellesartikkel 3 i Genèvekonvensjonene.

Svaret har store effekter for hvilke operasjoner som må anses for å være krigsforbrytelser.

Dersom fellesartikkel 3 gjelder alt, vil uproporsjonale angrep (store sivile følgetap) på Gaza ikke være krigsforbrytelser. Dersom fellesartikkel 2 gjelder det hele, må Hamas anses for å være stridende kombattanter når de angrep israelsk territorium 7. oktober. Begge klassifiseringer har uholdbare politiske implikasjoner.

I november 2024 kom en rettslig avklaring da et dommerpanel i Den internasjonale straffedomstolen i Haag i en ordre av 21.11.2024 slo fast at kamphandlinger på Gaza er regulert av fellesartikkel 2, mens Hamas sitt angrep på Israel er regulert av fellesartikkel 3.

Nok en gang er det tale om doble standarder.

Om ordren står seg, vil upropsjonale angrep (altså for store sivile følgeskader) på Gaza være krigsforbrytelser, basert på de strenge målutvelgelsesreglene som gjelder fellesartikkel 2-konflikten, mens Hamas sitt angrep på Israel vil reguleres av fellesartikkel 3.

Det er en ganske banebrytende tolkning fordi ICC deler klassifikasjon ulikt i Israel og Gaza for samme parter, og ordren er fortsatt unndradd offentlighet. Flere stater er uenige i dette, og en motoffensiv fant sted for Genevekonvensjonens statsparter i februar 2025.

Min faglige vurdering, i likhet med ICC, er at fellesartikkel 2 må gjelde for kamphandlinger på Gaza.

Dersom denne klassifiseringen står seg, er det reglene i Første tilleggsprotokoll til Genèvekonvensjonene (TPI) og Romastatuttene artikkel 8(2) a og b som gjelder.

Konsekvensen er at de strengeste reglene for både målutvelgelse og uproporsjonale angrep anvendes på Gaza. Omfanget av krigsforbrytelser i krigen på Gaza vil da trolig være betydelig, selv om vi også her må vente på mer uhildet informasjon om hvordan kamphandlingene har foregått.

Dersom man derimot legger til grunn (som Israel med flere) at fellesartikkel 3 gjelder for hele krigen, vil mye av israelsk målutvelgelse på Gaza neppe vil være krigsforbrytelser, fordi krigsforbrytelsen “uproporsjonale angrep” ikke eksisterer i fellesartikkel-3 konflikter, som for eksempel var tilfellet i vestlige lands krig mot IS i Mosul i 2018.

Nok en gang er det tale om doble standarder.

Folkemord

Når stater (eller mennesker) erklærer noe for å være et folkemord, er det en politisk handling. Alle står fritt til det. Jeg uttaler meg kun om den snevre juridiske definisjonen av folkemord.

ICC har ikke per i dag tatt ut tiltale om folkemord på Gaza. Spørsmålet om folkemord er kun til behandling hos FN-domstolen, ICJ, og handler om statsansvar etter folkemordkonvensjonen.

Her er det stor uenighet blant statspartene i kjølvannet av folkemordsaken mot Myanmar som åpnet i 2020. Folkemord krever to elementer.

Utførte handlinger som kan utslette en gruppe helt eller delvis, samt at handlingene ble begått i den hensikt å utslette. En del stater mener at terskelen for konstatere at en stat har folkemordhensikt er for streng, siden få stater har politiske programerklæringer om å begå folkemord lik nazistene eller Den islamske staten.

Kan en stat i stedet vise folkemordhensikt gjennom måten staten planlegger og gjennomfører sine militæroperasjoner mot en gruppe?

Jeg uttaler meg kun om den snevre juridiske definisjonen av folkemord.

Fremtredende vestlige stater endret tidlig i 2023 posisjon og mente at ICJ må innfortolke en lavere terskel for folkemord, altså ja. Etter Gaza-krigen er spørsmålet hva vestlige stater mener nå.

Har de vestlige landene samme standard ovenfor Israel (og vetomakten USA) som Myanmar (og vetomakten Kina)?

Det er vanskelig å foregripe hva ICJ vil konkludere med. Den dagen ICJ konkluderer i Myanmar-saken, vil vi i stor grad også få svaret for hvorvidt Israels krig på Gaza må anses som folkemord i juridisk forstand. Dersom militære operasjoner kan vise folkemordintensjon, er det sannsynligst at svaret blir ja på Gaza. I motsatt fall vil det trolig bli nei.

Merk at Israel uansett trolig vil dømmes av ICJ for i utilstrekkelig grad å ha straffet ministre og andre som har kommet med klare oppfordringer til folkemord – som også er brudd på folkemordkonvensjonen.

Min antakelse er at ICJ vil konkludere «nei» på spørsmålet om folkemordhensikt kan vises gjennom måten en stat planlegger militære operasjoner. Det har andre årsaker enn krigen på Gaza. Dersom ICJ skulle si «ja» i Myanmar-saken, er det trolig Gaza-krigen som er utslagsgivende for den nye og strengere tolkningen av folkemordkonvensjonen i folkeretten.

Selvforsvar

Har Israel folkerettslig hjemmel for operasjonene på Gaza? Ettersom grensen mellom Israel og Gaza ikke er dekket av FN-pakten, er spørsmålet om det er tale om selvforsvar i sedvaneretten (sml Norge mot IS i Irak og Syria), eller okkupasjonsmaktens rett til selvforsvar (av en annen karakter). Også her er statene uenige.

Hjemmelen vil neppe dekke operasjonene.

Min holdning har hele tiden vært at det er okkupasjonsrettens selvforsvar som gjelder. Her er USA (under Biden), Russland og Kina av samme holdning. Frankrike, UK (og Israel) med flere har hatt en litt annen tilnærming, men ila 2024 ble diskursen i europeiske land dempet.

Uansett hvilken av disse to versjonene av selvforsvar som gjelder for Israel, vil hjemmelen neppe dekke de operasjonene som ble satt i verk av Israel denne uken.