Som personlighetspsykolog har jeg lenge vært fascinert av hva som gjør Trump til en så polariserende og mektig figur. En natt fikk jeg ikke sove – jeg grublet over spørsmålet: Hva er det egentlig med Trump?
For å finne ut mer, søkte jeg opp samtlige vitenskapelige artikler om personligheten hans. I databasen ORIA ved UiO fant jeg 20 relevante studier.
Det ville vært tidkrevende å lese dem alle, så jeg brukte kunstig intelligens (KI) til å oppsummere hva forskningen sier om Trumps psykologiske profil – både hans styrker og svakheter.
Overraskende nok traff KI spikeren på hodet. Her følger min oppsummering av hva vitenskapen sier om personligheten hans – og hvorfor vi bør bry oss.
Donald Trump er en mann som vekker enten dyp beundring eller sterk avsky. Fra et personlighetspsykologisk perspektiv skiller han seg markant ut fra tradisjonelle ledere.
Ledere som Trump skaper sterke følelsesmessige bånd til sine tilhengere, spesielt når disse opplever usikkerhet og sosial uro.
Forskning viser at han er preget av:
- Ekstrem ekstroversjon. Han har en energisk, selvsikker og dominerende væremåte som gjør ham til en magnetisk kommunikator.
- Lav samvittighetsfullhet. Han tar impulsive valg, bryter etablerte normer og ser ut til å prioritere øyeblikkelig gevinst fremfor langsiktige strategier.
- Høy narsissisme. Han har en sterk tro på sin egen storhet og viser liten toleranse for kritikk.
- Svak empati. Han viser begrenset evne til å sette seg inn i andres følelser, noe som kan forklare hans harde retorikk.
Disse trekkene gjør Trump til en uforutsigbar leder, men også til en politisk kraft som appellerer til velgere på en dyp psykologisk måte.
Psykologisk forskning viser at ledere som Trump skaper sterke følelsesmessige bånd til sine tilhengere, spesielt når disse opplever usikkerhet og sosial uro.
- Trump tilfredsstiller grunnleggende psykologiske behov, spesielt hos velgere som føler seg marginalisert. Han gir dem en følelse av identitet, tilhørighet og styrke i en verden som oppleves som kaotisk. Dette samsvarer med mine egne funn publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening; «Kunsten å lyve så mange nok tror det» (2021).
- Hans tilhengere deler ofte spesifikke personlighetstrekk. Forskning viser at de skårer høyt på samvittighetsfullhet (de verdsetter orden og tradisjon), men lavt på åpenhet og empati (de er skeptiske til nye ideer og globalisering).
- Personlighetskult og lojalitet. Mange Trump-tilhengere ser ham ikke bare som en politisk leder, men som en beskytter av deres verdier og livsstil. Dette forklarer hvorfor skandaler, valgnederlag og rettssaker ikke svekker tilliten til ham.
Fra et psykologisk perspektiv er dette et klassisk eksempel på hvordan karismatiske ledere kan oppnå nesten religiøs hengivenhet blant sine følgere.
Selv om Donald Trumps lederskap skaper usikkerhet, kan det også tvinge Europa og Norge til å ta mer ansvar for egen sikkerhet.
Trumps lederskap påvirker ikke bare USA, men også Europa og Norge på flere måter:
- Sterkere populistiske bevegelser. Hans retorikk gir høyrepopulistiske partier i Europa ny selvtillit og legitimitet.
- Mindre internasjonalt samarbeid. Trump foretrekker bilaterale avtaler fremfor multilaterale institusjoner. Det kan svekke Nato og andre allianser som Norge er avhengig av.
- Polarisering som politisk strategi. Hans konfronterende stil smitter over på europeiske politikere, som i økende grad bruker splittelse og konflikt som bevisste virkemidler.
Trump er ikke bare en politiker – han er et psykologisk fenomen som endrer den politiske dynamikken langt utenfor USAs grenser.
Donald Trump utfordrer ikke bare internasjonale allianser, men også selve grunnlaget for demokratiet. Psykologisk forskning viser at autoritære ledere ofte:
- Undergraver tilliten til institusjoner. Trump har systematisk svekket tilliten til pressen, domstolene og statsapparatet.
- Bruker splittelse som et verktøy. Han skaper et «oss mot dem»-narrativ der kritikere blir stemplet som fiender.
- Inspirerer autoritære tendenser i andre land. Politikere i Ungarn og Polen har allerede kopiert hans retorikk for å svekke kritiske medier og domstoler.
Hvis USA, verdens ledende demokrati, går i en mer autoritær retning, kan det gi Kina og Russland større spillerom og svekke Vestens evne til å forsvare demokrati og menneskerettigheter.
Selv om Donald Trumps lederskap skaper usikkerhet, kan det også tvinge Europa og Norge til å ta mer ansvar for egen sikkerhet, energi og økonomi.
Politikere bør lære av Donald Trumps suksess. Ikke ved å kopiere ham, men ved å forstå psykologien bak hans appell.
Psykologisk sett kan kriser også føre til utvikling – en form for «politisk modning» der demokratier lærer å møte velgernes behov på en bedre måte.
Den største trusselen er kanskje ikke Trump selv, men de psykologiske mekanismene han representerer. Hvis demokratier ikke klarer å håndtere velgernes frustrasjon på en konstruktiv måte, kan vi stå overfor en varig dreining mot mer autoritær styring.
Politikere bør derfor lære av Trumps suksess – ikke ved å kopiere ham, men ved å forstå psykologien bak hans appell. Slik kan demokratiet styrkes i møte med populistiske strømninger.
Spørsmålet er ikke bare hvordan Trump vil endre verden, men hvordan vi vil håndtere det.
Donald Trump er mer enn en president – han er et psykologisk fenomen som har omformet både amerikansk politikk og internasjonale relasjoner. For Norge og Europa betyr dette en mer uforutsigbar fremtid, men også en mulighet til å bli mer selvstendige.
Bør vi være bekymret? Ja. Men spørsmålet er ikke bare hvordan Trump vil endre verden, men hvordan vi vil håndtere det.
Etter 80 år med USA som garantist for geopolitisk psykologisk trygghet, er nok tiden inne for Norge og Europa til å lære å stå mer trygt på egne bein.
Les også: Slik snakker du til barn og unge om krig (+)
Les også kommentar: Nordmenn flest ser forbi støyen og kaoset og ser hva Trumps regime er (+)
Les også kommentar: Høyres landsmøte må vise at partiet er de voksne i det borgerlige rommet (+)
Les også kultur: – Nå er musikken viktig igjen i USA (+)
