På SVs landsmøte til helga skal vi ta stilling til om SV skal gå inn for skattlegging av barnetrygden eller ikke.
Historisk har universelle ordninger stått sterkest når hele samfunnet ser nytte i dem. «Velferd for de få er fattig velferd», heter det – ordninger som bare tilgodeser et mindretall, blir gjerne mer utsatt for kutt.
Barnetrygden er et godt eksempel på hvordan en felles, skattefri velferdsordning sikrer bred oppslutning og unngår stigmatisering av barnefamilier med svak økonomi.
Barnetrygden har helt siden 1946 vært en grunnpilar i norsk velferdspolitikk. Den ble innført for å sikre alle barnefamilier et fast beløp uavhengig av inntekt, og nettopp derfor har den vært både enkel, forutsigbar og universell. Den har også vært det aller viktigste grepet for å unngå fattigdom i barnefamilier.
Men fra 2006 ble beløpene stående stille, og ikke prisjustert. I flere år har SV kjempa for økt barnetrygd. I forrige stortingsperiode økte KrF barnetrygden noe for de yngste barna, men de store løftene for alle barnefamiliene har SV kjempet igjennom.
SV har i budsjettforhandlingene med regjeringen de siste årene økt barnetrygden med 10 milliarder, 11.000 kroner i året for barn over 6 år og 3.500 kroner i året for barn under 6 år – slik at utbetalingen er den samme for alle barn.
Bak hvert tall er det en familie som vil få mindre i barnetrygd hvis den skattlegges.
Denne økningen er, sammen med gratis SFO, en av vår tids viktigste velferdsreformer. For vi kan se tallenes klare tale: Færre unger vokser opp i fattige familier.
I 2023 kom regjeringens «ekspertgruppe om barn i fattige familier» med en rapport der de foreslår å skattlegge barnetrygden. Forslaget bygger på tanken om at høyere inntekter da vil betale mer, mens barnefamilier med lav inntekt skal sitte igjen med en større andel av en økt barnetrygd.
Regnestykket er ikke så enkelt. Etter at Statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaget beregningsfeil i ekspertutvalgets rapport, ble tallene rettet i 2024.
Det viste seg at effekten på barnefattigdom var mindre enn først antatt, fordi tallene i grunnlaget for forslaget var feil når det gjaldt hvor mange familier som reelt ville tjene på en slik ordning.
Det er i Oslo, der sosiale forskjeller er særlig store, at sårbare familier kan bli hardest rammet.
Dette er ikke tall vi bør ta lett på. For bak hvert tall er det en familie som vil få mindre i barnetrygd hvis den skattlegges. Likevel ble konklusjonen om å gå inn for skattlegging stående.
Vi og Oslo SV mener at barnetrygden må forbli en skattefri universell ordning. Med skattlegging risikerer vi å skape ekstra byråkrati, uforutsigbare utbetalinger og en mulig fattigdomsfelle for foreldre som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.
Det er i hovedstaden, der sosiale forskjeller er særlig store, at sårbare familier kan bli hardest rammet. Flere bydeler har en høy andel barn som lever i vedvarende lavinntekt, og nettopp derfor kan enhver usikkerhet om nettoutbetaling gjøre vondt verre.
Det er ikke riktig at vi må skattlegge barnetrygden for å få råd til å øke den videre.
De ferskeste tallene fra SSB, publisert i januar i år, viser at barnefattigdommen faktisk er på vei ned – selv om det går sakte. En økning av den universelle barnetrygden virker.
SV har gjennom budsjettforhandlingene vist at det er mulig å flytte store penger til barnetrygden. Det er ikke riktig at vi må skattlegge barnetrygden, og med det gjøre den mindre universell, for å få råd til å øke den videre.
I stedet for at barnetrygden holdes opp mot inntekt på skatteseddelen, er det mer treffsikkert å øke den generelt og finansiere det ved å skattlegge dem som har størst formue og høyest inntekt.
På den måten forblir barnetrygden et stabilt og trygt bidrag til husholdningsøkonomien, spesielt for de mange familiene som lever på små marginer. Samtidig bevares prinsippet om en rettighetsfestet, forutsigbar ytelse, og vi styrker omfordelingen.
Veien videre er ikke å gjøre barnetrygden til en del av et komplisert skattesystem.
Velferdsgoder står seg best når alle nyter godt av dem, rik eller fattig. Slik det er for skoler, helsevesen og dagpenger. Veien videre er å fortsette med prisjustering og jevnlig økning, ikke å gjøre barnetrygden til en del av et komplisert skattesystem.
Tiden er inne for å fortsette å styrke det som virker, ikke svekke det ved å innføre skatt på barnetrygden til ulempe for de familiene som allerede er mest utsatt.
Vi håper SV fortsetter å være garantisten for at barnetrygden virkelig skal fungere som det grunnleggende velferdsgodet den var ment å være: Et universelt gode til beste for alle barn, uansett familiesituasjon og inntekt.
Les også: SV advarer Ap: – Ingen har flertall alene (+)
Les også: 400.000 vurderer til enhver tid om de orker å stå i arbeid (+)
Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn
Les også: Arbeidsfolk presses ut av byene: – Har ikke råd til å bo der de jobber
