I diskusjoner om formuesskatten suser det og går om såkalte verdiskapere. De som virkelig står på i dagens samfunn for at vi skal ha noe å leve av i Norge.
Spørsmålet er da: Hvem er disse verdiskaperne?
Om man skulle trodd på høyresiden og mange av debattinnleggene i Dagens Næringsliv, ville man få inntrykk av det er noen få barmhjertige gründere og investorer som jobber seg til døde for at vi andre skal ha noe å leve av.
Tilsynelatende gir det mening at verdiene skapes av de som har vilje og mulighet til å satse på en bedrift.
Men klarer de dette alene?
Så klart ikke. Bak hver gründer og investor er det en rekke mennesker og en infrastruktur som har gitt dem muligheten til å investere. Det norske fellesskapet gir muligheter til å satse på verdiskapning.
Norske bedrifter tjener godt på at vi har en høyt utdannet befolkning som de kan ansette.
Norske bedrifter slipper for eksempel å måtte betale for dyr helseforsikring, i motsetning til sine amerikanske motparter. Norske bedrifter har rause ordninger dersom de må permittere sine ansatte.
Norske bedrifter tjener også godt på at vi har en høyt utdannet befolkning som de kan ansette. Hva har helsevesenet, kostnader ved permittering og utdanning til felles her i landet? De er finansiert av fellesskapet.
Det er fellesskapet som er med på å ta regningen for noen ting som bedriftseiere slipper. Det er nemlig fellesskapet som er verdiskapningen.
Kampen mot formuesskatten er en kamp mot å ta sin del av regningen.
Den stemmer altså ikke, denne ideen om at det er en gruppe produktive mennesker som skaper verdiene slik at de kan fordeles videre til oss «uproduktive».
Denne myten er bare med på å opprettholde makten og rikdommen til nettopp gründere og investorer.
Derfor stemmer det heller ikke når tidligere næringsminister Jan Christian Vestre i DN (2022) sier at vi må «skape for å dele». Det er omvendt; vi må dele for å kunne skape. Vi trenger et robust fellesskap der alle er med på å bygge opp de tjenestene som er nødvendige.
Derfor er det usolidarisk å la noen stikke av med rikdommen, mens andre sitter igjen med regningen. Kampen mot formuesskatten er en kamp mot å ta sin del av regningen.
Formuesskatten bidrar ikke bare til å jevne ut forskjellene i rikdom, men også i makt. Vi har sett verden over at konsentrasjon av rikdom har betydd konsentrasjon av makt.
Formuesskatten er ikke bare et økonomisk tiltak, den er et demokratisk tiltak.
Elon Musk og andre milliardærer har kunnet finansiere Trumps valgseier, og har nå oppnådd innflytelse og posisjoner.
Også her i Norge prøver noen få med stor rikdom å påvirke politikken gjennom pengestøtte. Høyre fikk for eksempel inn flere millioner fra diverse aksjeselskaper. En ny form for påvirkning har dukket opp gjennom «Aksjon Borgerlig Valgseier».
At noen mennesker kan spytte inn penger for å vippe valgresultater i sin favør, er en trussel mot prinsippet om at alles stemme i et demokrati skal telle likt. Derfor er ikke bare formuesskatten et økonomisk tiltak, den er et demokratisk tiltak.
Fordi det sikrer at noen få ikke skal ha makten og rikdommen til å påvirke valg.
Les også: Derfor har Elon Musk så mange barn (+)
Les også kommentar: Når kaka skal deles
Les også: Dette må du gjøre for å unngå skattesmell
Les også: Dette er lønna i over 350 yrker
