Redelighet er en god egenskap å holde fast ved i samfunnsdebatten. Det forventer vi også fra konsernsjefen i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj.
Som sponsor av Nationaltheatret bør han vite at vi som er skuespillere der spiller teater på østkanten av Oslo med stolthet. Det har vært bra, både for oss skuespillere og publikum, at Nationaltheatret har hatt spillesteder både på Økern og Løren de siste årene.
Teatret på Torshov har vært en del av Nationaltheatret siden 1970-tallet. Etablert etter et initiativ fra nettopp skuespillerne ved teatret.
Likevel velger duoen Elin Schenken Halvorsen og Daniel Kjørberg Siraj å spørre i et tendensiøst innlegg i Dagsavisen (20. februar): «Er Økern bra nok for barn og ungdom, men ikke for skuespillerne ved Nationaltheatret?».
Siraj og Halvorsen har tydeligvis et motiv for å tillegge oss skuespillere en avsmak for området rundt Økern. Å redusere debatten om Nationaltheatrets framtid til å handle om oppdiktede fordommer mot Østkanten er fordummende. Og uredelig.
Som sagt; vi er der allerede. For øvrig ligger ikke ett spillested på vestsiden av bykjernen.
Vi skal spille så mye teater som mulig, av høyest mulig kvalitet, for så mange som mulig. Det er oppdraget vårt.
Men hvorfor roper vi ikke da hurra når private næringsaktører driver lobbyvirksomhet for å overbevise politikere om å benytte Nationaltheatret som brikke i et lokalpolitisk spill for å fylle sine byggeprosjekter med lovpålagt kulturaktivitet?
Vi skal forsøke å forklare hvorfor Nationaltheatret har et særskilt ansvar for å være akkurat det; hele nasjonens teater. Vi skal spille så mye teater som mulig, av høyest mulig kvalitet, for så mange som mulig.
Det er oppdraget vårt. Det er derfor vi i Norge bruker penger på et nasjonalteater.
Hver kveld er omtrent 20 prosent av publikummet vårt tilreisende utenbys fra. Den andelen ønsker vi skal bli enda høyere. Da er vi helt enige med Halvorsen og Siraj om den tingen som teller aller mest – beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet.
Skal Nationaltheatret bli en brikke i et lokalpolitisk spill for private eiendomsutviklere i Oslo?
Så hvor finnes den beste beliggenheten for hele Norges teater? Hvor vil vi, også med teatrets mindre scener, være mest tilgjengelige for hele byen og hele landets befolkning i de neste 125 årene?
Er det på offentlig grunn i sentrum av hovedstaden, ved Tullinløkka rett ved Norges nest største kollektiv-knutepunkt, oppkalt etter nettopp Nationaltheatret, i det allerede eksisterende teaterdistriktet og nær andre demokratisk viktige institusjoner i landet vårt?
Eller skal Nationaltheatret bli en brikke i et lokalpolitisk spill for private eiendomsutviklere i Oslo?
Og hva med kostnadene? Det er en viktig del av debatten. Men da må man sammenligne sammenlignbare tall. Prisene og tidsestimatene som Halvorsen og Siraj viser til for de ulike løsningene er direkte misvisende.
Ennå vet vi ikke samlet prislapp på Økern-alternativet. Det er trolig mye dyrere enn sitt rykte, og som Nationaltheatrets profesjonelle samarbeidspartner burde OBOS sin konsernsjef holde seg for god til å spekulere i «finger opp i været»- estimater som potensielt kan forringe det fantastiske teatertilbudet mange av hans medlemmer benytter seg av.
Les også: Hun skal bli Nationaltheatrets nye sjef
Les også kommentar: Folketeater i Rolls Royce-klassen (+)
Les også anmeldelse: Sirkler inn smerten i Vigdis Hjorths «Gjentakelsen» (+)
Les også anmeldelse: Sårt og rått fra en drabant (+)
