Min oppgave som avdelingsingeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var å vurdere søknader om bygging av små kraftverk (under 10 MW), en prosess som skulle balansere samfunnsmessig nytte og kostnader.
På den ene siden sto ambisjonen om å redde oss fra klimakatastrofen med ren, fornybar energi, og å bidra til lokal verdiskaping i distriktene.
På den andre siden sto tap av verdifull natur, biologisk mangfold og forringelse av opplevelsesverdi for folk og friluftsliv.
Sett i lys av det jeg har lært siden da, stiller jeg meg kritisk til den faktiske samfunnsnytten av den storstilte utbyggingen av små kraftverk i norske elver de siste årene.
Hvem tjener på småkraften?
Norsk lovverk sikrer nasjonalt eierskap til vannressursene, og konsesjoner for store vannkraftutbygginger gis i hovedsak til offentlige aktører. Dette gjelder imidlertid ikke for småkraftverk, hvor begrensningene på utenlandsk eierskap er få.
Selv om mange lokale grunneiere og kraftlag fortsatt eier små vannkraftverk i Norge, har internasjonale investorer vist økende interesse for elvene våre.
En granskning fra Dagens Næringsliv i 2022 avdekket at 250 småkraftverk i Norge eies fra skatteparadiser. Selskapet Småkraft AS, som eier og driver 200 kraftverk i Norge, er eid av internasjonale investeringsselskap.
Illusjonen om lokal verdiskaping?
Satsingen på småkraft har blitt forsvart med argumentet om lokal verdiskaping og arbeidsplasser i distriktskommunene.
Men etter byggefasen krever et lite automatisert kraftverk minimalt med daglig vedlikehold, og skaper neppe nye arbeidsplasser.
Små kraftverk er også fritatt fra grunnrenteskatt, som skal sikre at fellesskapet får en andel av avkastningen ved utnyttelse av felles naturressurser.
Det betyr at når inntekts- og eiendomsskatt er betalt, sitter den private eieren, enten det er en bonde eller en internasjonal investor, igjen med all økonomisk nytte fra salg av strøm og grønne sertifikater – varer vi strømkunder har betalt dyrt for de siste vintrene.
Fellesskapet betaler
I Norge kommer 90 prosent av all kraftproduksjon fra vannkraft, takket være de store utbyggingene med regulerbare magasiner som lagrer vannet og slipper det ned i kraftverket når behovet for strøm er størst. Norsk vannkraft fungerer også som Europas fornybare batteri når det ikke blåser i vindparkene eller stråler på solcellene.
Sett i denne sammenhengen er bidraget fra små kraftverk lite. En kartlegging fra NRK avdekket at de over 1430 små kraftverkene i Norge leverer under 1/10 av all vannkraft. NRKs undersøkelser viser også at for hver kilometer elv i rør, leverer de store kraftverkene fem ganger så mye strøm som de små.
Ulempene ved å legge elver i rør og bygge ut vannkraft er velkjente. Norsk natur bygges ned bit for bit, og det går hardt ut over biologisk mangfold og menneskers glede av urørt natur.
Myndighetene skal ivareta disse verdiene gjennom konsesjonsbehandling og tilsyn. Men NRKs granskning avslører at NVEs miljøtilsyn kontrollerer maks 5 av 1430 små kraftverk årlig.
På det siste uanmeldte tilsynet i 2010 brøt over halvparten av kraftverkene kravet om minstevannføring, et krav som skal sikre at elva ikke tørrlegges.
Hvilket vern?
Etter at Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i 2001 erklærte at “tiden for de store vannkraftutbyggingene er forbi”, har byggingen av store kraftverk i Norge nesten stoppet opp. I samme periode har antallet småkraftverk derimot tredoblet seg.
I 2005 åpnet Stortinget for utbygging av mini- og mikrokraftverk (under 1 MW) i vernede vassdrag, forutsatt at de ikke svekker verneverdiene. Dette har blant annet ført til at Gaularvassdraget, en vernet lakseelv i Sunnfjord, nå har 14 mini- og mikrokraftverk i sitt nedbørsfelt.
Nylig åpnet Stortinget for også å tillate utbygging av større vannkraftverk (over 1 MW) i vernede vassdrag. Dette vil trolig føre til en ny bølge med søknader om små kraftverk i vernede vassdrag.
Stort eller smått?
Mye tyder på at det er mer samfunnsnyttig å satse på opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, og vurdere nyetablering av noen få store, fremfor en bit-for-bit oppstykking av vassdragene våre med privateide små kraftverk, nå også i vernede vassdrag.
Allmennheten bærer kostnadsbyrden ved utbygging av små kraftverk, samtidig som den faktiske samfunnsnytten er svært usikker.
Dette gjør at det er vanskelig å se at fellesskapet tjener på å sette våre vernede vassdrag i spill.
