Den kristendemokratiske unionen CDU/CSU vant søndagens nyvalg til Bundestag, det tyske parlamentet, med 28,5 prosent av stemmene.

Som ventet doblet det høyrepopulistiske Alternativ for Tyskland (AfD) resultatet fra forrige valg (20,8 prosent) og ble nest største parti. Olaf Scholz må ta med seg sin såkalte «trafikklys-koalisjon» og gå av.
Selv er jeg forsker ved NUPI og tysk statsborger, og jeg merker meg at nordmenn nå blant annet stiller spørsmålet: «Hva vil dette bety for oss?».
Tyskland er en av Norges nærmeste venner og viktigste allierte, både når det gjelder næringsliv og forsvar. Må nordmenn nå forberede seg på å samarbeide med nynazister?
AfD beskrives ofte som nasjonalkonservativt, innvandringskritisk, autoritært og EU-skeptisk, og enkelte medlemmer benytter klare referanser til nazismen.
Noen deler av partiet, særlig fraksjoner i Øst-Tyskland, omtales derfor som høyreekstreme.
Partiet har særlig tjent på misnøye med tidligere regjeringers migrasjons- og integrasjonspolitikk. AfD ønsker nå stengte grenser og masseutvisninger av alle ulovlige innvandrere.
AfD ønsker å stanse våpenleveranser til Ukraina, fremforhandle en våpenhvile og gjenopprette et godt forhold til Russland.
Nylige angrep i tyske byer begått av asylsøkere, senest bilangrepet i München, har styrket partiets posisjon. I tillegg fikk partiet mye oppmerksomhet da Elon Musk sa at «kun AfD kan redde Tyskland».
Valgkampen har i stor grad vært preget av debatter om migrasjon og terrorangrep, og Tysklands svekkede økonomi.
Utenriks- og forsvarspolitikken, som naturlig nok vil påvirke Norge og resten av Europa mest, har hatt en begrenset rolle. Det til tross for store geopolitiske endringer og utfordringer, krigen i Ukraina og USAs nye utenrikspolitiske linje.

Blant de etablerte partiene – CDU/CSU, SPD, FDP og De grønne – var det i forkant av valget enighet om de sentrale linjene i Tysklands utenriks- og sikkerhetspolitikk. Disse partiene ønsker å:
- Videreføre militær støtte til Ukraina.
- Avvise samarbeid med Russland.
- Styrke EU og NATO.
- Styrke forsvaret (med uenigheter angående finansiering).
Men hvordan vil AfD at Tyskland skal forholde seg til resten av Europa og verden? De er sterkt kritiske til EU, men har gått bort fra sitt tidligere krav om å melde ut Tyskland. Derimot ønsker de fortsatt å forlate eurosonen og gjeninnføre den tyske mark som nasjonal valuta.
Partiet ser for seg en løsere europeisk sammenslutning – et «Europa der Vaterländer» – hvor EU-institusjonene spiller en mindre sentral rolle, og medlemslandene opererer uten en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Videre ønsker AfD å stanse våpenleveranser til Ukraina, fremforhandle en våpenhvile og gjenopprette et godt forhold til Russland. Partiet krever også en umiddelbar oppheving av sanksjonene mot Russland og en reetablering av gassrørledningene Nord Stream. I tillegg ønsker de å holde Ukraina utenfor EU og NATO, slik at de holder seg «nøytrale».
En ny storkoalisjon mellom CDU/CSU og SPD med CDU-leder Friedrich Merz som ny forbundskansler, er den eneste realistiske muligheten.
Men vil egentlig AfDs synpunkter få noen innvirkning på regjeringsdannelsen og tysk politikk? Alle de etablerte partiene har avvist ethvert samarbeid med AfD.
Selv om CDU/CSU deler enkelte standpunkter med AfD i migrasjonspolitikken og nylig stemte sammen med partiet om enkelte restriktive tiltak i parlamentet, er det fremdeles betydelige ideologiske forskjeller mellom dem, særlig innen utenriks- og sikkerhetspolitikken.
CDU/CSU, som under tidligere forbundskansler Helmut Kohl var en av drivkreftene bak etableringen av euroen, har alltid vært en sterk forkjemper for europeisk samarbeid. Også derfor vil CDU/CSU ikke samarbeide med AfD, selv om de to partiene til sammen ville hatt en stabil majoritet i Forbundsdagen.
Av den grunn er en ny storkoalisjon mellom CDU/CSU og SPD med CDU-leder Friedrich Merz som ny forbundskansler, den eneste realistiske muligheten.
For Norges del er det lite som tyder på at forholdet med Tyskland vil endre seg betydelig.
Til tross for at SPD fikk sitt dårligste og CDU/CSU sitt nest dårligste resultat i etterkrigshistorien, har de til sammen en knapp majoritet med 328 av 630 seter. Selv om det kan bli krevende å finne kompromisser på områder som økonomi, energi og migrasjon, er det relativt små forskjeller mellom disse partiene i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Tysklands overordnede utenrikspolitiske linje vil derfor ikke endres betydelig. Men med Merz som forbundskansler vil Tyskland føre en mer aktiv og ambisiøs utenrikspolitikk der landet vil ta en større lederrolle i Europa, styrke Europa og vise mer besluttsomhet angående militær støtte til Ukraina.
Trolig vil de også legge vekt på samarbeid med naboland som Polen og Frankrike, og også med mindre europeiske stater.
AfD kan likevel ikke ignoreres. En stadig større del av den tyske befolkningen deler enkelte av AfDs utenriks- og sikkerhetspolitiske synspunkter, særlig når det gjelder Ukraina-politikken.
I en meningsmåling fra januar 2024 var for eksempel 48 prosent av tyskerne – ikke bare AfD-velgere – imot ytterligere våpenleveranser til Ukraina, mens kun 38 prosent var for.
Til sammenligning støttet hele 73 prosent av den norske befolkningen våpenstøtte til Ukraina i 2024. Dette kan delvis forklare hvorfor den tyske regjeringen har agert mer forsiktig.
For Norges del er det lite som tyder på at forholdet med Tyskland vil endre seg betydelig. Norge og Tyskland har nære politiske og økonomiske bånd, og samarbeidet innen energi, forsvar og sikkerhet har blitt enda tettere siden 2022. Blant annet utvikler de to landene ubåter og stridsvogner i fellesskap.
Det betyr at det er sterk gjensidig tillit. Statsminister Jonas Gahr Støre understreket straks etter valget at Tyskland forblir Norges viktigste partner i Europa og at samarbeidet styrkes. Norge bør imidlertid være oppmerksom på Tysklands komplekse innenrikspolitiske situasjon.
Det kan være klokt å vise tålmodighet i samarbeidsspørsmål så lenge ustabiliteten vedvarer.
Les også: – AfD er et prorussisk, pro-Putin-parti (+)
Les også kommentar: Mer av det samme fra de samme gamle kostene vil bare styrke AfD (+)
Les også kommentar: Trump bærer bensin til en verden i brann. Til heiarop fra mange nordmenn (+)
Les også debatt: Kan Dovre falle, rett foran øynene våre? (+)
Les også debatt: Vi kan ikke la frykt og følelser styre (+)