Debatt

Kan bli en av de viktigste norske miljøseirene gjennom tidene

Å la myr og våtmarker ligge i fred er et av de enkleste og mest kostnadseffektive klimatiltakene vi kan gjøre.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Uavhengig av hva Kina, India og USA gjør: Hver eneste berget myr her hjemme gjør livet for framtidas generasjoner litt bedre. Hver reddet myr gjør fallet for verdens klima og naturmangfold litt mykere.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen må brette opp ermene og foreslå et byggeforbud i myr som gjør en forskjell.

Martin Eggen, naturvernrådgiver i BirdLife Norge

Det ligger allerede et forslag på hans bord: «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr».

Regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble enige med Sosialistisk Venstreparti om dette i et budsjettforlik i 2023. Myras karbonlager har fått betydelig oppmerksomhet de siste tiårene, og det er bakgrunnen for forslaget.

Kjetil Solbakken, generalsekretær i BirdLife Norge

Å la myr og andre karbonrike naturområder ligge i fred er et av de enkleste og mest kostnadseffektive klimatiltakene vi kan gjøre.

Mengden CO2 i atmosfæren har økt med 50 prosent etter den industrielle revolusjonen ifølge Verdens økonomiske forum. Mye skyldes bruk av fossil energi, men ødeleggelse av natur er også en betydningsfull faktor.

Dersom ei myr dreneres eller graves opp, går området fra å være et karbonlager til å være en stor kilde til klimagassutslipp. Myra inneholder langt mer organisk karbon enn noe annet økosystem på land.

Norske myrer lagrer karbon tilsvarende 70 år med våre nasjonale utslipp.

Myrene dekker tre prosent av verdens areal, men lagrer faktisk to til tre ganger mer karbon enn alle verdens regnskoger.

Også i norske myrer ligger det enorme mengder klimagasser. Myrene våre lagrer rundt 3.500 millioner tonn CO2-ekvivalenter, karbon tilsvarende 70 år med våre nasjonale utslipp. Men rundt en tredjedel av myrene under tregrensa er allerede tapt her til lands.

Miljødirektoratet har levert et godt forslag til hvordan et byggeforbud kan gjennomføres. Forslaget inneholder to viktige elementer som er avgjørende for myra.

Norske kommuner har satt av 164 kvadratkilometer med myr til utbygging. Det kan tilsvare et helt år med norske klimagassutslipp.

Disse må miljøminister Andreas Bjelland Eriksen få gjennomslag for politisk hvis dette skal bli den miljøseieren vi alle så sårt trenger:

  • Forbudet skal gjelde alle typer myr. Slik får naturmangfoldet god effekt av byggeforbudet, og det trengs. 60 prosent av alle våtmarknaturtypene er rødlistet. I våtmarkene finner vi dessuten 600 rødlistede arter som er helt avhengige av våtmarka. Ødeleggelse av leveområdet deres er hovedtrusselen.
  • Dispensasjonsmuligheter skal ligge til Statsforvalteren. Dette vil være med på å sikre kunnskapsbaserte og veloverveide vedtak. Det skal kun være mulig å tillate nedbygging av myr hvis det er helt nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)

Å ødelegge myr i 2025 er svært destruktivt på alle måter. Derfor må et forbud også omfatte planer som allerede er vedtatt ute i kommunene. Sammenstilte data for utbyggingsplaner i Norge framover viser at det planlegges utbygging av nesten 4.000 km² nytt areal.

Mye av arealet er myr, faktisk er det satt av 164 km² med myr til utbygging i norske kommuners arealplaner. Klimagassene fra dette kan tilsvare så mye som et helt år med norske klimagassutslipp.

Naturbevaring er sikkerhetspolitikk. En rapport fra FNs meteorologiorganisasjon (WMO) fra 2021 viste at værrelaterte naturkatastrofer har femdoblet seg over de siste 50 årene. Brorparten har vært vannrelatert.

Våtmarkene vil være blant de aller viktigste forsikringene vi har i møtet med våtere og villere vær.

Mer ekstremvær er i vente, men heldigvis er all våtmark en god alliert i klimatilpasningsarbeidet. Jobber vi sammen med naturen vil våtmarkene være blant de aller viktigste forsikringene vi har i møtet med våtere og villere vær.

Ikke bare bremser vi klimaendringene ved å ta vare på våtmarker; de kan være flomdempere, beskytte kysten, være buffere under tørkeperioder og de renser vann.

Selv om hensynet til myr er nedfelt i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og andre dokumenter, gir ikke dette den beskyttelsen myra trenger.

Vi trenger et skikkelig lovverk som ivaretar natur. Når forbudet blir iverksatt, og dersom det blir bra, beskyttes ni prosent mer av Norge. Vi redder kritisk viktig natur.

Får Eriksen til et skikkelig opplegg her, vil det være en av de største miljøseirene i Norge gjennom tidene.

BirdLife Norge håper vi snart kan gratulere miljøministeren og Stortinget med en viktig handling på vegne av insekter, dyr og fugler – ja, faktisk en handling med betydning for klodens fremtid.

Det trenger en regjering som fortjent har fått mye kjeft for ikke å følge opp Naturavtalen og lovnader om en bærekraftig fremtid på en hensiktsmessig måte.

Les også debatt: Vi må tåle at det river i hjertet

Les også debatt: Flatehogst av naturskog er som å sette fyr på en stavkirke

Les også debatt: Naturtap er en villet politikk

Les også: – Viktig at det ikke gjøres flere dumme nedbyggingsvedtak (+)

Les også: Her er det ikke noe urørt natur igjen (+)

Mer fra: Debatt