De store nettbutikkene selger varer som er skadelige for helse og miljø, og som er forbudt i Norge. Nå må vi få strengere regulatoriske virkemidler på plass, for det er helt urealistisk å forvente at forbrukere selv skal bedømme innholdet i produktene de kjøper.
Miljødirektoratet har kontrollert en rekke barneprodukter kjøpt på Temu, og funnet flere farlige og forbudte miljøgifter.
Det betyr i praksis at forbrukere, uten å være klar over det, blir importører av ulovlige produkter og skadelige kjemikalier. Produkter som kan være hormonforstyrrende, allergifremkallende, og som er skadelig for naturen.
Og vi shopper mye. Handels- og tjenestenæringenes hovedorganisasjon Virke beregner at det kommer hele 31.000 Temu-pakker til nordmenn hver eneste dag.
Med direktoratets ferske prøveresultater som bakgrunn, går klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ut mot Temu. Nok er nok, er beskjeden.
De fleste av oss har lite kunnskap om miljøegenskapene til varene vi kjøper og om hvilke kjemikalier de består av.
I Norge har vi flere lover som beskytter oss og styrker forbrukernes rettigheter når de handler varer, både i butikk og på nett. Forbrukerkjøpsloven, markedsføringsloven og e-handelsloven, er eksempler på slike.
Denne beskyttelsen trues nå av de store netthandelsplattformene. Særlig de som opererer utenfor EU og EØS, og som ikke er underlagt det samme regelverket.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Svanemerkets undersøkelser viser at ni av ti nordmenn er opptatt av å unngå kjemikalier som kan skade helse og miljø, når vi handler produkter til barn og baby. Men; det er vanskelig å vite hva som er det beste valget.
- «Stemmer det at askorbinsyre og sodium benzoate danner kreftfremkallende benzen?»
- «Kan barnet mitt ta skade av å bade i et plastbasseng fordi tilsetningsstoffene lekker ut i vannet?»
- «Er Peg-32 mikroplast?»
Dette er eksempler på noen av henvendelsene som Svanemerket har mottatt.
Det kan ikke være en heldagsjobb å ta gode hverdagsvalg.
De fleste av oss har lite kunnskap om miljøegenskapene til varene vi kjøper og om hvilke kjemikalier de består av. Som forbrukere forholder vi oss til produkter etter den funksjonen de har: «Regnjakka skal holde meg tørr, maten skal ikke sette seg fast i stekepannen, solkremen skal beskytte huden min».
Vi forholder oss i mindre grad til hvordan de er laget.
Det kan ikke være en heldagsjobb å ta gode hverdagsvalg, og det er urealistisk å forvente at alle skal sette seg inn i kompliserte innholdsfortegnelser – uavhengig av hvor man handler.
Nå venter vi på at Norge skal innlemme EUs forordning om digitale tjenester, Digital Service Act (DSA), som vil styrke forbrukervernet og gir anledning til å bøtelegge aktører som selger forbudte varer.
Først og fremst bør du utvise en sunn skepsis når du handler på nett.
I mellomtiden lanserte miljøminister Andreas Bjelland Eriksen senest torsdag tiltak for økt kontroll av varesendinger fra de største netthandelselskapene – som kinesiske Temu og Shein.
Denne våren kommer regjeringen også med en revidert utgave av «Handlingsplan for en giftfri hverdag».
Men å endre lovverk tar tid. Så hva kan forbrukerne selv gjøre alt nå?
Først og fremst bør du utvise en sunn skepsis når du handler på nett. For det andre; bruk helst norske og europeiske nettbutikker, som er underlagt et strengt regelverk. For det tredje; sjekk gjerne produkttester på Forbrukerrådets nettsider.
Sist, men ikke minst; kjøp miljømerkede varer når de er tilgengelige.
Forbrukere har rett til å ta opplyste valg. Derfor trenger vi strengere regelverk, økt tilsyn og kontroll.
Les også: 300.000 kunder er låst til fjernvarme – får ikke benyttet norgespris (+)
Les også spaltist: Det er for seint å lese fadervår når fanden er innafor døra
Les også: Utsette betaling av gjeld fra kredittkort? Så dyrt kan det bli (+)
Les også Linn Stalsberg: Meg først og meg sist. Hva skjedde med å være snill?
