Om lag 600.000 mennesker i arbeidsfør alder faller i dag utenfor studier eller jobb. Samtidig viser NHOs kompetansebarometer at 2 av 3 bedrifter har et udekket kompetansebehov.
Det er et stort paradoks, som neppe løses med å fraråde unge fra å velge de «vanskelige» realfagene.
Er vi for uambisiøse på vegne av «generasjon prestasjon»?
Stadig flere unge opplever et uhåndterlig press for å lykkes på alle arena i livet, hvor man skal prestere på både skole, jobb, idrett, utseende, og det attpåtil i en sosial medie-hverdag som går 24/7. Mange av oss godt voksne tenker nok at vi er glade for at vi vokste opp uten likes, Snapchat og Instagram.
Men har vi kanskje i debatten om «generasjon prestasjon» fått berøringsangst rundt å sette krav og forventninger?
I Aftenposten 5.desember kunne vi lese et særs godt skrevet innlegg fra kollega Marit Wangen som er mor til en tiendeklassing i norsk skole. Hun viser til at skolen formidler til foreldre at «ytterst få studier krever realfag» og at «overgangen fra ungdomsskole til videregående er tøff både sosialt og faglig».
Er det virkelig et slikt premiss skolen bør legge for «generasjon Z»?
Å være «nest best» gjelder nemlig de aller, aller fleste av oss. Og samfunns- og arbeidslivet har et sårt behov for dem.
De fleste er «nest best»
I den populære NRK-serien Lykkeland som rullet på TV-skjermen for fem år siden ble vi kjent med karakteren «Anna». I en minneverdig episode i serien snakker Anna om de nest-beste i samfunnet; hva skjer med de som ikke får drømmejobben, de som ikke kommer inn på førsteønsket sitt på studiene, eller de som ikke er best i klassen. Hvilke muligheter har de for å lykkes i samfunnet?
Svaret er at mulighetene er mange. Å være «nest best» gjelder nemlig de aller, aller fleste av oss. Og samfunns- og arbeidslivet har et sårt behov for dem.
Da er det høyst bekymringsverdig at elever med karakteren 4 i matematikk på ungdomsskolen frarådes fra å velge matematikk i videregående. Det samtidig som norsk arbeidsliv skriker etter flere unge som velger fysikk, matte og kjemi på videregående.
Norsk realfagsfalitt
Matematikk og realfag er ikke for alle. Men det er garantert for mange, mange flere enn de som velger det i dag.
På vg3 er det kun 13 prosent av elevene som valgte matematikkfaget R2, som er et kravet for høyere utdanning innen teknologi- og realfag. Under 7 prosent valgte Fysikk 2. Oppslutningen om realfagene har også har vært synkende i de siste 10 årene.
Det er rett og slett krise for nærings- og arbeidslivet, men ikke minst for unge som ikke får realisert sitt potensial. Og den nedadgående spiralen stopper ikke der.
Undersøkelsen TIMSS viser at 4 av 10 elever presterer på de laveste nivåene på ungdomstrinnet for både matematikk og naturfag. I naturfag presterer de finske og svenske elevene langt over de norske.
Hva er det vi gjør feil her på berget?
Se til Danmark
Danmark har nylig gjennomført en Teknologipagt, og har nedfelt i opplæringsloven at skolene skal samarbeide med arbeidslivet. I Finland har de opprettet et nettverk av 13 regionale sentre som jobber for økt STEM-kompetanse. I Nederland har de siden tidlig 2000-tall gjennomført STEM Agenda 2030, hvor skoler, høyere utdanning, næringsliv og ulike læringsarenaer samarbeider. De har siden oppstarten doblet antall STEM-studenter.
Næringslivet kan bidra, og det handler ikke nødvendigvis om penger eller utstyr, men om kompetanse og kunnskap. Dessverre er det ikke lagt opp til systematisk samarbeid med arbeidslivet i norsk skole, noe som gjør det mer utfordrende for lærere og rådgivere å ta i bruk mulighetene som finnes. Her ligger det et stort uforløst potensial.
Vi må slutte å opprettholde gamle tankesett om at man må være best i klassen for å mestre realfagene.
Dette får du til!
Dersom vi mener alvor når det gjelder mangfold, må majoriteten – de nest beste – tas med i vurderingsgrunnlaget når vi skal utdanne flere ingeniører, lærere og leger.
Vi må slutte å opprettholde gamle tankesett om at man må være best i klassen for å mestre realfagene.
Næringslivet har et skrikende behov for flere ingeniører. Samtidig velger stadig færre unge realfagene. En lavthengende frukt bør være å fortelle ungdom, også de som «bare» har en 4′er på vitnemålet, at realfag er et alternativ for dem.
Ved å endre hvordan vi kommuniserer med unge om realfagene kan vi bidra til at flere finner sin plass i arbeidslivet og i samfunnet.
