Norske rettssaler skal være rettferdige, men NRKs ferske avsløringer tegner et annet bilde: Kvinner får i snitt kortere fengselsstraffer enn menn for samme type lovbrudd.
De rikeste slipper unna med mildere straffer, og har du en annen etnisitet enn norsk, kan du risikere strengere straff. Hvordan kan vi akseptere en slik systematisk forskjellsbehandling?
NRK har i samarbeid med Lighthouse Reports gjennomført en omfattende analyse av straffeutmåling i Norge. Funnene er klare: Kjønn, klasse og etnisitet påvirker hvordan du blir behandlet i rettssalen.
Disse forskjellene kan ikke forklares med type kriminalitet, rulleblad eller andre formildende omstendigheter. Menn straffes systematisk hardere enn kvinner – som i gjennomsnitt får 24 dager kortere straff enn menn for samme lovbrudd.
Dette er et alvorlig tegn på at noe er galt i måten vi vurderer skyld og straff på i rettssystemet vårt.
Språket vårt speiler også hvordan vi tenker om kjønn og kriminalitet – og påvirker hvordan vi opplever virkeligheten. Et eksempel er bruken av ordet «gjerningsmann». Når menn omtales med ord som signaliserer fare og skyld, forsterker det forestillingen om dem som iboende farlige.
Det ser ut til at det fortsatt er ubehagelig å erkjenne at menn også møter strukturell urettferdighet.
Kvinner får ofte sine handlinger forklart og til dels unnskyldt med bakgrunn i livssituasjonen deres, mens menn sjeldnere blir møtt med samme forståelse.
Dette bidrar til en overforenkling av menns handlinger, der kontekst og bakenforliggende faktorer ignoreres. Når menn automatisk tilskrives fullt ansvar, mister vi en nødvendig forståelse av hvilke strukturelle og sosiale forhold som kan ha bidratt til handlingene.
Denne skjevheten er ikke bare urettferdig, den er skadelig. Når menn systematisk straffes hardere, bidrar det til en ond sirkel der skadelige stereotypier om maskulinitet forsterkes, og der menn som trenger hjelp i stedet blir ensidig straffet.
Skjevhetene i straffeutmåling er ikke bare et spørsmål om kjønn, men også om klasse og etnisitet.
Dette er en blind flekk vi må adressere dersom vi faktisk ønsker et rettferdig og likestilt samfunn.
Menn med etnisk minoritetsbakgrunn og lav sosioøkonomisk status er særlig utsatt. De har ofte dårligere tilgang til juridisk bistand og møter fordommer i rettssystemet som forsterker forskjellsbehandlingen.
Etter NRKs avsløringer har flere kommentert klasseskillet i straffeutmålingen, mens kjønnsforskjellene har fått langt mindre oppmerksomhet.
Hvorfor er vi så lite villige til å diskutere at menn systematisk straffes hardere?
I en tid der likestillingsdebatten i større grad også inkluderer menn og gutters utfordringer, ser det ut til at det fortsatt er ubehagelig å erkjenne at menn også møter strukturell urettferdighet – spesielt de som står svakest sosialt.
Kjønnsperspektivet mangler ofte i debatten om straff. Det er på tide at vi inkluderer det.
Dette er en blind flekk vi må adressere dersom vi faktisk ønsker et rettferdig og likestilt samfunn.
Vi må stille de rette spørsmålene: Hvorfor oppfatter vi menn som «naturlig farlige»? Hvilke strukturelle utfordringer ligger bak deres handlinger? Og hvorfor er vi så lite villige til å se på hvordan kjønn påvirker rettssystemet?
Når vi overser kjønnsperspektivet, risikerer vi å videreføre skadelige normer som fremstiller menn som mindre sårbare og kvinner som mindre ansvarlige.
Dette er ikke bare urettferdig – det undergraver også rettssystemets troverdighet.
Vi bør ikke bare se på hvem som får hvilken straff, men også våge å snakke om hvorfor vi oppfatter dem slik vi gjør. Kjønnsperspektivet mangler ofte i debatten om straff, og det er på tide at vi inkluderer det.
Først når vi erkjenner at menn straffes hardere enn kvinner kun fordi de er menn, kan vi begynne å skape et system som tar hensyn til kompleksiteten i menneskers liv – uavhengig av kjønn, klasse og etnisitet.
Les også debatt: Vi er vel ikke nødt til å provosere alle rundt oss?
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
