Det virker som det knapt går en dag uten at Donald Trump vil annektere, handelskrige eller komme med ekstreme utenrikspolitiske uttalelser. Nå senest om at USA vil overta Gaza, og at USA vil ha verdifulle mineraler i Ukraina.
I tillegg har Trump på få dager som president fremmet å ta tilbake amerikansk kontroll over Panamakanalen, at USA vil kjøpe Grønland, og handelskrig mot Canada, Mexico og Kina. Trump har også varslet økte tollbarrierer mot EU.
Vi er i ferd med å bli vant til spinnville utspill fra Trump. Han ryster store deler av verden ved å bryte regler, normer og kutymer for hvordan en president skal opptre, og for hvordan stater skal forholde seg til hverandre.
Man skal ikke bagatellisere USAs frykt for kinesisk kontroll i regionen generelt og over Panamakanalen spesielt.
Spørsmålet er hva Trump egentlig vil. Er uttalelsene uttrykk for ny amerikansk imperialisme, eller utelukkende en forhandlingstaktikk for å oppnå andre – og gjerne mildere – mål?
Handelskrigen mot Mexico og Canada innebærer amerikansk straffetoll på 25 prosent, men er nå blitt satt på vent grunnet samtaler der Trump er blitt lovet økt grensekontroll fra de to nabolandene.
Donald Trump er opptatt av ulovlig innvandring og narkotikasmugling, og spørsmålet er om handelskrigen utelukkende er iscenesatt for å vinne frem politiske seire i andre saker.
Hva må europeiske land gjøre for å blidgjøre Trump og unngå handelskrig? Kanskje må EU kjøpe mer amerikanske varer for å tette USAs handelsunderskudd. Kanskje Trump først og fremst er opptatt av bedrifter på amerikansk jord, arbeidsplasser og selvforsyningsgrad isolert sett?
Eller kanskje USAs president vil tvinge frem at NATO-land må opp fra 2 prosent til 5 prosent av BNP på forsvar. Å fremlegge et mål på 5 prosent kan være et forhandlingsutspill for å oppnå en økning til 3 eller 3,5 prosent.
Donald Trumps uttalelser om å ta kontroll over Panamakanalen er et ekko fra tidligere president Ronald Reagan, på lik linje med slagordet «Make America Great Again» og en rekke andre ting. Det er kanskje bare ment som et nasjonalistisk utspill som enkelt får gehør på den amerikanske høyresiden?
Med eierskap til Grønland vil USA få tilgang på enorme mengder naturressurser og mer kontroll over Arktis.
Det fremstår som lite sannsynlig at USA faktisk har som mål å fysisk kontrollere Panamakanalen, historiske opprør mot amerikansk tilstedeværelse tatt i betraktning, og at Panama og USA tradisjonelt har hatt tette bånd.
Samtidig skal man ikke bagatellisere amerikansk frykt for kinesisk kontroll i regionen generelt og over kanalen spesielt.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Målet til Trump er ikke nødvendigvis fysisk kontroll over kanalen, men å svekke kinesisk innflytelse, sikre bedre økonomiske rammebetingelser for amerikansk passasje, og å gi en nasjonal seier til egne velgere.
Trumps uttalelser om å kjøpe Grønland kan også forstås på flere måter. Én tolkning er at Trump har en gammeldags forståelse av at en suksessfull statsleder er en leder som ekspanderer egne territorier.
Med eierskap til Grønland vil USA få tilgang på enorme mengder naturressurser og mer kontroll over Arktis.
Alternativt kan utsagnet forstås som nok en forhandlingsstrategi for å vinne frem en viss økning i militær tilstedeværelse og økonomiske seire for å utvinne en del av Grønlands naturressurser – som i takt med økende issmelting vil bli mer og mer tilgjengelige.
Tilsvarende har Trump vist interesse for Ukrainas mineraler. Gjør han det for å skape en seier for det amerikanske folk, som kan gjøre befolkningen mer tilbøyelig til å støtte ukrainsk side med penger og våpen?
Eller skyldes utspillet ren opportunisme, der USA på denne måten – med egne naturressursinteresser – får en annen rolle i forhandlingsprosesser?
Kanskje mener Trump noen utspill bokstavelig. Kanskje andre utspill er lite planlagte og uten sammenheng.
Gaza har også enorme mengder naturressurser, inkludert olje- og gassverdier tilsvarende hundrevis av milliarder dollar. Vil Trump eie Gaza for å kontrollere disse naturressursene?
Eller er utspillet ment som en strategi han kanskje har på alle de overnevnte områdene: Nemlig å komme med ekstreme uttalelser som gjør motparten mer mottakelig for forhandlinger, fordi de ser amerikansk overtakelse som et verre scenario enn et annet tilbud?
Hvis logikken i Gaza er tilsvarende som i handelskrigen, kan utspillet ha til hensikt å la andre løsningsforslag fra Israel fremstå som mer spiselige i den arabiske verden.
Donald Trump kan ha en forhandlingsstrategi som skaper enorm oppmerksomhet og fordømmelse, og derfor skaper lettelse og kanskje aksept når et mildere forslag kommer på bordet senere.
Dette fremstår kanskje som en simpel strategi. Men i kraft av at USA er verdens mektigste land, får den effekt. Trump spiller kanskje også på at han er kjent for å være uberegnelig, slik at man rett og slett ikke har råd til å sjanse på at han bløffer.
Ønsker Trump med sine utspill om Panamakanalen, Grønland, Gaza og Ukraina å oppnå tilsvarende effekt som ved handelskrig mot Canada og Mexico – altså å oppnå «mindre» seire ved å fremme alvorlige krav som forhandlingstaktikk? Eller er Trump først og fremst opptatt av naturressurser og imperialistisk ekspansjon?
Et forbehold er at Trump ikke nødvendigvis har en helhetlig tilnærming. Kanskje mener Trump noen utspill bokstavelig. Kanskje andre utspill er lite planlagte og uten sammenheng. Kanskje bare noen av uttalelsene faktisk er del av en forhandlingsplan.
Å la være å ta Trump seriøst kan føre til at han faktisk eskalerer i tråd med sine uttalelser.
Men med så mange ekstraordinære uttalelser om eierskap over andre landområder, samt tollkrigen som tilsynelatende nå brukes som forhandlingsverktøy, må vi gjerne se alle utsagnene i en større sammenheng om hva Trump ønsker å oppnå, innenriks- og utenrikspolitisk.
Problemet er at de drøye uttalelsene har potensial til å skape svært alvorlige konsekvenser og skadelige konfrontasjoner.
Et annet problem er hvis vi ender i en situasjon der ingen tar Trumps uttalelser seriøst, noe som gjerne er usannsynlig all den tid USA er en supermakt. Dessuten; å la være å ta Trump seriøst kan trolig føre til at han faktisk eskalerer i tråd med sine uttalelser.
Vi er altså tvunget til å ta mannen seriøst, og de fleste stater blir nødt til å gi ham seire. På den måten vil strategien hans fortsette.
Fordi den fungerer.
Les også spaltist: Har de rike og mektige blitt ofrene?
Les også kommentar: Jens viste et mot vi sjelden ser
Les også Innfall: Slik overlever du fire år med Trump
Dagsavisen mener: Vi kan ikke sitte stille når verdens mektigste mann lefler med tanken på etnisk rensing (+)
