Forrige uke var nok en gang hektisk for politiske journalister verden over, men kanskje spesielt i Norge.
Mens Donald Trump hadde holdt på en måned med sitt nye statsapparat – og var kommet godt i gang med å sette politisk presse over hele verden i fullt arbeid – ble det her hjemme også tid for nye krefter i statsapparatet.
Spenningen rundt det nye mannskapet var ganske stor, men pressen var likevel preget av besinnelse. Inntil nyheten om Jens Stoltenbergs comeback ble offentliggjort. Da spratt superlativene raskt i mediene og flere gikk så langt som å fortelle om at «Frelseren» var her.
At Støre har lest sin Machiavelli, er det liten tvil om.
Om Jens Stoltenberg vil leve opp til Jesus- og frelserforventningene, vil tiden vise. Men det som allerede kan fastslås, er at vi i forrige uke bevitnet hvilken sindig statsmann statsminister Jonas Gahr Støre er. Sammenligner vi ham med USAs sittende president, blir dette særlig tydelig.
Støres håndtering av de siste ukers hendelser var politiske sjakktrekk av høy klasse som kunne vært hentet rett ut av ledelseshistoriens eldste lærebøker om strategi og taktikk.
Det er velkjent at Støre er en belest mann, og det er sannsynlig at han har lest klassikeren «Kunsten å krige» (fra 400-tallet fvt.) av den kinesiske vismannen Sun Tzu.
Dette kanoniserte verket åpner med et viktig budskap: Hvis en konflikt kan unngås, bør den unngås. Derfor; hvis mulig, bruk list for å vinne krigen før den i det hele tatt har begynt.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Det er nettopp denne strategien vi har vært vitne til de siste ukene, både for å dempe intern uro og for å gjøre en nydannet mindretallsregjering så sterk som mulig.
Et annet verk som har preget både statsvitenskap og ledelsesteori, er Niccolò Machiavellis renessanseklassiker «Fyrsten», utgitt i 1513. Der skriver Machiavelli om hvordan en fyrste bør kombinere list og taktikk med styrke og mot.
Da Støre inviterte Stoltenberg inn i regjering, var hans handlinger som hentet rett ut av revens dreiebok.
I boken gjør han analogier til dyrenes rike og trekker frem at en fyrste må ha revens list og kløkt for å unngå feller, og løvens kraft, mot og vilje til aggresjon for å handle med besluttsomhet.
At Støre har lest sin Machiavelli, er det liten tvil om. Og selv om han neppe tenkte på «Fyrsten» da han inviterte Stoltenberg inn i regjering, var hans handlinger som hentet rett ut av revens dreiebok.
Gjennom utnevnelsen av Stoltenberg temmer Støre intern uro og skaper pondus både nasjonalt og internasjonalt – og samtidig vender han søkelyset bort fra seg selv og over på Stoltenberg.
Samtidig, på den andre siden av Atlanteren, sitter en president som angivelig ikke er spesielt glad i å lese og som er kjent for å ha benyttet «ghostwriters» til å skrive bøkene utgitt i hans navn.
Det er kun én sak som er sikkert: At overraskelsene stadig kommer på løpende bånd.
Hans modus operandi er aggressivitet i alle ord og gjerninger, og å få all spotlight han kan få. Machiavelli ville likevel neppe ha anerkjent Trumps fremgangsmåte som verdig en løve. Snarere tvert imot, da atferden mangler både grasiøsitet og eleganse.
Sammenligner vi de siste ukenes handlinger hos disse to statslederne, blir det dermed ekstra tydelig hvilken sindig statsmann statsminister Jonas Gahr Støre er.
Kan det tenkes at det er han som gjør internasjonal karriere til høsten og at Jens Stoltenberg blir den som stiller som neste statsministerkandidat?
Det fremstår kanskje som noe usannsynlig i dag, men i vår samtid er det kun én sak som er sikkert: At overraskelsene stadig kommer på løpende bånd.
Les også kommentar: Jens viste et mot vi sjelden ser
Les også Innfall: Slik overlever du fire år med Trump
Dagsavisen mener: Vi kan ikke sitte stille når verdens mektigste mann lefler med tanken på etnisk rensing (+)
