Det offentlige ordskiftet om kraftkablene mellom Norge og våre naboland har de siste årene stort sett dreid seg om hvorvidt de gjør at vi importerer høyere strømpriser fra andre land.
Debatten har handlet langt mindre om den rollen kablene spiller når det gjelder å opprettholde forsyningssikkerheten på strøm i Norge.
Det siste er blitt stadig viktigere etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. Norge bør derfor erstatte strømkablene Skagerrak 1 og 2 til Danmark når disse når sin estimerte levetid i 2026 og 2027.
Dessverre har allerede flere gått hardt ut mot en erstatning av disse kablene, før det i det hele tatt foreligger en konsekvensutredning. Fagmyndighetene våre, slik som Statnett og NVE, bør få foreta grundige konsekvensutredninger før politikerne treffer beslutninger.
Kraftkabler er kritisk infrastruktur, og det er ikke bare i Ukraina at kraftinfrastruktur er blitt angrepet den senere tiden. De siste årene har det vært flere tilfeller av mistenkelige brudd og skader på sjøkabler i Østersjøen.
Den mest kjente hendelsen er den som høsten 2022 rammet gassrørledningene Nord Stream 1 og 2, som går mellom Russland og Tyskland.
Hvis vi etter en periode med lite nedbør skulle få en lengre kuldeperiode, vil vi være helt avhengige av kraftimport.
Kraftkabler og kommunikasjonskabler er trolig også blitt utsatt for sabotasje. I julen ble det iverksatt etterforskning etter at det ble oppdaget at kraftkabelen Estlink 2 mellom Finland og Estland var ødelagt. Noe liknende kan også komme til å skje hos oss.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
I vinterlandet Norge, der vi i stor grad varmer husene våre med strøm, er vi spesielt sårbare for slike hendelser. Hvis vi etter en periode med lite nedbør skulle oppleve en lengre kuldeperiode, vil vi være helt avhengige av kraftimport for å ha nok strøm.
Sist dette skjedde var i 2019. Da importerte Norge mer strøm enn vi eksporterte.
Kanskje kan de to små kablene til Danmark være akkurat det som forhindrer store strømbrudd i Norge.
Skagerrak 1 og 2 er to av fire strømforbindelser vi har til Danmark, og de har vært i drift i snart 50 år. Med en samlet kapasitet på 500 megawatt (MW), utgjør de kun en liten andel av den totale overføringskapasiteten til Norges utenlandsforbindelser, på rundt 9.000 MW.
Men selv om disse to kablene er relativt små, er de viktige for norsk forsyningssikkerhet. Kanskje kan de være akkurat det som forhindrer store strømbrudd i Norge dersom deler av vår kraftinfrastruktur skulle komme under angrep.
I tillegg bidrar disse kablene til forsyningssikkerheten ved at de – og de andre utenlandskablene – gjør at vi kan importere den strømmen vi trenger når det er tørrår i Norge, og vi selv ikke kan produsere nok strøm til å dekke kraftforbruket vårt.
En annen grunn til at Skagerrak-kablene bør fornyes er at de gir viktige bidrag til norsk økonomi. De gjør at vi kan importere vindkraft billig når det er mye vind i Danmark og selge vannkraften vår dyrt når danskene har lite vind.
Den største ulempen ved å erstatte Skagerrak-kablene er at det kan føre til at strømprisene i Sør-Norge øker litt.
Inntektene tilbakeføres deretter til felleskapet i form av skatter og avgifter, samt gjennom det offentlige eierskapet til vannkraften. I tillegg gir kraftutvekslingen inntekter som Statnett bruker til å redusere nettleien for norske forbrukere.
En tredje grunn som taler for fornyelse av kablene, er at samarbeid om kraftutveksling er en forutsetning for å nå klimamålene. Når strømmen kan sendes på tvers av landegrensene, kan fornybar energi produsert i ett land bidra til å redusere bruken av gass- og kullkraft i et annet. Dermed blir også klimagassutslippene lavere.
Den største ulempen ved å erstatte Skagerrak-kablene er at det kan føre til at strømprisene i Sør-Norge øker litt, særlig i prisområdet NO2, som er der kablene går fra.
Men dette vil bare kunne skje dersom kapasiteten på kablene økes. Hvis kapasiteten forblir som i dag, vil effekten på strømprisene av disse to kablene også forbli som i dag.
Heldigvis er det uansett gode muligheter for å kompensere for økte strømpriser. Det blir gjort allerede i dag gjennom strømstøtteordningen.
Innen 1. oktober skal det ifølge regjeringens planer også bli gjort gjennom en Norgespris, der alle husholdninger og fritidsboliger vil få tilbud om strøm til en fastpris på 40 øre per kilowattime.
Kraftutveksling er sikkerhetspolitikk. Når verden rundt oss er så utrolig som den er nå, blir kraftkablenes rolle i å opprettholde norsk energisikkerhet stadig viktigere.
I tiden fremover må vi derfor styrke energisamarbeidet med Europa, ikke svekke det.
Les også: USA vil eie Gaza: – En ren fantasi (+)
Les også debatt: Jeg kan jo ikke bare logge meg av. Eller kan jeg det?
Les også debatt: Det viktigste spørsmålet er ikke om Elon Musk gjorde nazihilsen
Les også kommentar: Omtrent all moderne høyreekstremisme tyter ut fra samme kilde (+)
