Debatt

Økonomien kan stoppe Putin

Den russiske staten kan gå tom for penger allerede i år. USA, Europa og Norge har nå muligheten til å gi Russlands krigsevne nådestøtet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Erlend Bjørtvedt, daglig leder i Corisk

I strømmen av utspill fra Trump-administrasjonen har signalene knyttet til krigen i Ukraina vært relativt positive sett med ukrainske og europeiske øyne.

Riktignok gir uttalelser i valgkampen lite håp om økt støtte til Ukraina. Men uttalelser fra Donald Trump og utenriksminister Marco Rubio indikerer at man tenker langsiktig og vil legge økt press på Russland for å stanse kamphandlingene.

Om dette gjennomføres, er det godt nytt for Ukraina. Russland må svekkes ytterligere for å stanse krigen.

Den russiske økonomien er i dårligere forfatning enn man lenge har trodd.

Internasjonalt foretrekker Trump økonomiske maktmidler. Det gjelder primært bruk av toll, som er lite relevant overfor Russland. Sanksjoner derimot, har stor effekt.

Karsten Friis, forsker 1 ved NUPI

Økt press på regimet til Vladimir Putin er noe både USA, Europa og Norge kan oppnå raskt, og dermed øke rommet for forhandlinger. Den russiske økonomien er nemlig i dårligere forfatning enn man lenge har trodd.

Da Leonid Bresjnev ble Sovjetunionens leder i 1964, sto landet for 13 prosent av verdens økonomi med et BNP fire ganger større enn Kinas, og større verdiskaping enn Storbritannia, Frankrike, Spania og Italia til sammen. Produksjonen per innbygger var nesten sju ganger høyere enn i Sør-Korea.

Russland har stagnert uavbrutt i tolv år, og trolig også de siste tre årene.

Tjue år senere kollapset den sovjetiske økonomien under vekten av rustningskappløpet og krigen i Afghanistan.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

I dag står Russland i en enda mer kostbar krig, med bare tre prosent av verdensøkonomien – på linje med Italia. Russland har stagnert uavbrutt i tolv år, og trolig også de siste tre årene.

Russlands økonomiske situasjon omgis av tåke, hvor statistikk er en viktig del av propagandakrigen. Men vi vet at befolkningen synker og eldes, innovasjonen uteblir og eksperter emigrerer.

Russlands behov for krigsviktige varer har økt, men importen av dem har falt ned til nivået i fredstid.

Så sent som sommeren 2024 anså mange at landet kunne bære kostnadene. Krigens produksjon og lønninger skulle stimulere etterspørselen, trekke andre næringer med seg og skape vekst.

Men rustningsindustrien trakk til seg arbeidskraften, mens økende lønninger og skyhøye renter presset ut sivil produksjon.

I fjor høst skjedde et skifte hvor problemene ble mer åpenbare. Bedrifter tapte penger, konkurser og oppsigelser økte, det ble varemangel, inflasjonen steg, betalinger fra utlandet uteble, sentralbankens reserver begynte å falle, og prognosene ble entydig negative.

Det ble problemer med produksjon innen IT og telekom, turbinindustrien, transport og landbruk. For å bremse kostnader og prispress reverserte man subsidier til boligkjøp, landbruk, og soldatpenger.

Det ga igjen økte levekostnader og lønnskrav.

Offisielt er inflasjonen drøyt 9 prosent, men uavhengige anslag antyder 35 prosent inflasjon i 2022 og mer enn 20 prosent i årene etterpå.

Med 9 prosent inflasjon, hvordan kan bankene tilby 28 prosent innskuddsrente, eller ta 21 prosent lånerente? Svaret kan bare være at inflasjonen er langt høyere og sannsynligvis oppe på nivå med rentesatsene.

Det er viktig for Russland å fuske med inflasjonen. Sentralbankens rente måtte økt enda mer hvis det ble kjent hvor høy inflasjonen er. Kunnskapen om inflasjonen kunne brakt lønnsveksten enda høyere enn fjorårets 18 prosent.

Og vekstbløffen ville blitt avslørt: Økonomisk vekst er produksjonsøkning per innbygger justert for inflasjon.

Hvis inflasjonen egentlig er dobbelt så høy, må man justere ned anslaget for veksten. Det ville blitt synlig at Russland ikke har 2–4 prosent årlig vekst, men trolig har hatt tre sammenhengende år med økonomisk nedgang.

Inflasjon svekker valutakursen og gjør import dyrere, og sammen med sterkt fallende eksportinntekter har dette redusert importen siden desember 2022. Behovet for krigsviktige varer har økt, men importen av dem har falt ned til nivået i fredstid.

Dette har kanskje framskyndet innførselen av iransk og nordkoreansk ammunisjon. Ytterligere press kan gjøre det vanskelig å produsere nok våpen.

USAs nye regjering ser ut til å ha oppdaget muligheten for å svekke Russland for å presse fram forhandlinger.

Hvis oljeprisen stiger kraftig kan Putin unngå økonomisk kollaps, men det går neppe slik. De langsiktige strukturproblemene tårnet seg opp høsten 2024 og en krasjlanding kan neppe unngås.

Subsidierte lån til våpenprodusenter kan ha skapt en utlånsboble under bankene. Store utlån til forbrukere bidrar til inflasjonen og nøytraliserer effekten av sentralbankens rentenivå. Imens tappes pensjonsfondet i raskt tempo og staten kan gå tom for penger allerede i år.

USAs nye regjering ser ut til å ha oppdaget muligheten for å svekke Russland for å presse fram forhandlinger. Historien fra andre verdenskrig og Jugoslavia viser at aggressorer utmattes av økonomisk isolasjon og nedgang, selv om kampviljen er høy.

Samtidig som presset økes på Russland, må støtten til Ukraina økes. Det er den relative maktbalansen som er avgjørende.

Tøffere sanksjoner har større effekt nå som Russland sliter økonomisk. Når USA øker sin oljeproduksjon, og oppfordrer OPEC til å gjøre det samme, vil strammere oljesanksjoner mot Russland ha mindre risiko for globale priser.

Vestlig skyggehandel via tredjeland må stoppes med tøffere banksanksjoner og sekundære sanksjoner. Vestlig import av russisk olje, gass, fisk, metaller og gjødsel må stoppe.

Samtidig som presset økes på Russland, må støtten til Ukraina økes. Det er den relative maktbalansen som er avgjørende.

De konfiskerte russiske reservene på 300 milliarder dollar bør gis til Ukraina som forskudd på krigserstatninger, som et signal til Putin om at krigen koster ham dyrt. Frykten for at andre land skal flykte fra euroen kan reduseres kraftig dersom konfiskering kobles direkte til erstatningskravet.

Putins krigføring kan rammes på avgjørende vis i 2025.

USA, Europa og Norge har nå muligheten til å gi Russlands krigsevne nådestøtet og hindre at krigen fortsetter i mange år til.

Les også debatt: Skal vi la Kina gjøre et «DeepSeek» i dataene våre?

Les også spaltist: Donald Trump og kvinnene som bærer kors

Les også spaltist: Trump angriper den uavhengige statsadministrasjonen

Les også spaltist: EU har en «økonomisk bombekaster» klar mot Trump

Mer fra: Debatt