Godt over en million mennesker er drept eller skadd i Vladimir Putins Ukraina-krig, og mange flere vil det bli. I Slovakia marsjerer hundretusener mot en russisk-vennlig nikkedukke, og for et demokratisk Europa.
I USA blir departementer bedt om å renske spor etter uønsket språk som omhandler inkludering og likeverd – og å angi de som fortsetter. Prester som forkynner om barmhjertighet, blir omtalt som satanister.
Nazi-hilsen normaliseres fra verdens rikeste. Amerikanske bedriftsledere mener de har rett til å styre verden.
Krig er fred, og løgn er sannhet.
I skyggen av Trump-regjeringens kvelertak på det amerikanske demokratiet, maner Den europeiske union til samling og samarbeid – for nå må Europa innta rollen som demokratiets høyborg.
De har opplevd fascismen før. Vi har opplevd fascismen før. Og demokratiet er vanskelig å vinne tilbake når det først er gått tapt. Forrige gang var prisen 40 millioner menneskeliv, gi og ta – i Europa alene.
Når blokkene rundt oss stivner, polene smelter og krisene melder seg for alvor, vil ikke engang Oljefondet kunne redde oss.
I EU ser vi nå tegn til opprettelsen av en ekte europeisk forsvarsunion, og unionen jobber samtidig med dannelsen av en sparings- og investeringsunion, og en ny visjon for konkurransedyktighet. Både forsvar og økonomi skal sikres gjennom fremtidsrettet politikk.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Europa blir skapt murstein for murstein og styrkes gjennom kriser, akkurat som landsfedrene Robert Schuman og Jean Monnet forutså på 1950-tallet. De hadde opplevd hvordan Europa så ut den gang landene prioriterte seg selv.
EØS-avtalen dekket visst ikke vaksineinnkjøp. Det handler om liv og død.
I mellomtiden står Norge alene – hodeløst og uten noen ordentlig mening om vår rolle i Europa. «Den debatten tar vi ikke nå», har vi hørt fra diverse norske politikere i årevis.
Men debatten kommer aldri. Ansvaret forsømmes. Kunnskapen om det europeiske prosjektet stagnerer og glemmes – men propagandaen mot EU fra interessegruppene tier aldri.
Og Norge forblir alene.
Resultatet er at regjeringssamarbeidet ble revet i filler av at Senterpartiet på død og liv ikke ville iverksette et knippe EU-direktiver. Faktisk vil ikke Senterpartiet ha noe særlig med Europa å gjøre i det hele tatt.
Nei, for Norge skal ha «nasjonalt sjølstyre», og i tillegg være «selvforsynt».
Selv lille Malta med sine 542.000 innbyggere har i denne sammenhengen uendelig mye mer makt enn Norge.
I realiteten har ikke Senterpartiet noen plan for å sikre «sjølstyre» og «selvforsyning» i vår tid. Faktisk garanterer Senterpartiet og Nei-siden for det motsatte; for underkastelse når Kina eller USA strammer grepet, og at vi står utenfor i kulda når Europa samles for å takle de neste store utfordringene.
Å tenke noe annet er selvbedrag. Det var for eksempel i stor grad på grunn av en svenskes nåde, Richard Bergström, at Norge mottok sårt trengte covid-vaksiner fra EU i 2020. EØS-avtalen dekket visst ikke vaksineinnkjøp. Det handler om liv og død.
På det ene viktige området etter det andre kommer Norge igjen til å stå med lua i hånda når det gjelder som mest. Selv det en gang mektige Storbritannia måtte bøye seg for EUs samlede forhandlingsmakt.
Og når blokkene rundt oss stivner, polene smelter og krisene melder seg for alvor, vil ikke engang Oljefondet kunne redde oss.
Nei-sidens største problem er at de er i kamp med virkeligheten. Følgen er at de løper ærend for de som vil plukke Europa fra hverandre bit for bit.
Da Norge så vidt valgte å la være å gå inn i det europeiske prosjektet i 1994 – for over 30 år siden – sa vi fra oss mektige demokratiske rettigheter.
Alle EU-borgere kan i dag stemme på og stille til valg i Europaparlamentet. Som land sender alle EU-medlemmene egne politikere og representanter til Det europeiske råd og Ministerrådet. Og alle landene – selv de minste – er representert med en minister i Europakommisjonen, EUs svar på den utøvende makt.
Selv lille Malta med sine 542.000 innbyggere har i denne sammenhengen uendelig mye mer makt enn Norge i en politikk som angår oss og former oss.
Nei-sidens største problem er at de er i kamp med virkeligheten. Følgen er at de løper ærend for de som vil så splittelse blant europeere og plukke oss fra hverandre bit for bit.
Å stå utenfor er å la andre bestemme vår fremtid, og å lure oss selv med ideen om et isolert Norge som ikke finnes.
De opererer som om Norge kan stå i en særstilling utenfor verdens store økonomier, konflikter, og handle med de vi ønsker i en fantasiverden uten barrierer og byråkrati.
Faktum er at selv ikke USA makter å overkjøre EUs lover, som garanterer at amerikanske varer alltid må holde visse kvalitetsstandarder, eller at de store multinasjonale selskapene ikke får uendelig tilgang til dine personlige data.
Men norske politikere? De tvinges til å si «unnskyld» til Kinas diktatorer for at Nobelkomiteen gir fredsprisen til en mann som har kjempet for frihet. Og på rikmannskonferansen i Davos hyller tidligere utenriksminister Børge Brende Donald Trump etter enda en uforståelig tale.
Enda viktigere enn matkvaliteten blir nok likevel EUs føringer relatert til regulering av KI. For å sikre dens etiske og bærekraftige utvikling må rammevilkårene utvikles med menneskets gode som vilkår – ikke bedriftenes. Der er EUs Artificial Intelligence Act lysår foran USAs, for ikke å snakke om Kinas.
EU er mer demokratisk, mer solidarisk og mer fremtidsrettet enn noen gang.
Å unnlate å bli medlem i det europeiske samarbeidet i 1972 var én ting. Men ikke å være medlem i 2025 er å overgi vår felles fremtid til amerikanerne og kineserne.
Det er et nasjonalt selvbedrag: Å si fra oss vårt globale ansvar for demokratiutvikling, og for fred i Europa. Det er å la andre bestemme vår fremtid, og å lure oss selv med ideen om et isolert Norge som ikke finnes.
EU er mer demokratisk, mer solidarisk og mer fremtidsrettet enn noen gang. Det er på tide at nordmenn begynner å tenke på sitt demokratiske ansvar, på egne og på sine barns muligheter, og på hvilket Norge de vil se i fremtiden.
For i et globalt mørke som stadig hakker i vei på vår demokratiske fødselsrett, er EU lyset som gang på gang har vist at dets stråler ikke bare forsvarer friheten – men sprer den.
I diktaturenes skumring heises EUs tolv-stjernede flagg. Tolv gylne stjerner i sirkel – ingen over, ingen under. Demokratiet styrkes. Det har millioner dødd for.
Alt vi trenger å gjøre, er å stemme ja. For Norge hører til i et åpent, fritt, demokratisk og selvstendig Europa – med ekte sjølstyre.
Dagsavisen mener: EU er det viktigste spørsmålet i vår tid. Trump dytter det i ansiktet vårt
Les også debatt: USA, Europa og Norge har nå muligheten til å gi Russlands krigsevne nådestøtet (+)
Les også spaltist: EU har en «økonomisk bombekaster» klar mot Trump
Les også kommentar: Støre har fortsatt tid på seg til å skrive enda mer historie (+)
