Debatt

Naturtap er en villet politikk

Kunnskap om naturen finnes i bøtter og spann, men den blir ikke brukt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

NRK og andre medier har over tid satt søkelys på naturtap på en glimrende måte.

Rapporteringen om hvordan norsk natur bygges ned bit for bit i økende tempo er et utmerket eksempel på hvordan gravejournalistikk over tid – i samarbeid med forskning – kan fortelle historier som burde ryste oss og føre til radikale endringer i politikk og forvaltning.

Historien som fortelles viser omfattende miljøødeleggelser og et forvaltningssystem som spiller fullstendig fallitt når det gjelder å ivareta natur- og miljøhensyn.

Men lar vi oss egentlig sjokkere? Og er det plan- og forvaltningssystemet sin skyld at store deler av norsk natur er på rask vei ned i grøfta?

Bjørn P. Kaltenborn, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning

Når NRK dokumenterer det som i praksis er grov tjenesteforsømmelse i de ett hundre største inngrepssakene de siste årene, er responsen fra (u)ansvarlige politikere patetiske ytringer om at det står ikke så dårlig til; vi må la kommunene bestemme selv; kommunene er best egnet til å ivareta natur. Og ikke minst: Vi må bare presisere regelverket litt, så blir det nok bra.

Til overmål har regjeringen nylig kommet med naturmelding, det vil si en slags nasjonal strategi for hvordan Norge skal imøtekomme sine internasjonale forpliktelser til å verne 30 prosent av norsk natur.

Men meldingen er lite mer enn et uengasjert gjesp og i realiteten full gass for videre nedbygging av natur.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Som forskere er vi trent til å tro at kunnskap er viktig og at kunnskap er makt. Å bygge og teste ny kunnskap er ryggmargen i vår virksomhet.

Forskere har gjerne en sterk identitet knyttet til troen på at fornuft og solid kunnskap skal ha innflytelse på politiske beslutninger for samfunnets beste.

Som forskere har vi i altfor liten grad satt søkelys på maktforholdene i miljøpolitikken.

Vi har i årtier kartlagt, overvåket, undersøkt og analysert hva som skjer med norsk natur og vi har like lenge ropt varsku om hva som skjer. Fasiten er imidlertid: Til liten eller ingen nytte.

Debatten om naturtap har heldigvis nådd Hverdags-Norge utenfor forskerkretsen og kan gi inntrykk av at det er kunnskapsmangel som er problemet. Så feil kan man ta!

Kunnskap om natur finnes i bøtter og spann, men den blir ikke brukt. Som forskere har vi i altfor liten grad satt søkelys på maktforholdene i miljøpolitikken.

Skal vi forstå og på sikt kanskje gjøre noe med naturtapet i Norge, må vi rette blikket mot drivkreftene bak tapet.

Naturtap er konsekvenser av og symptomer på et samfunn med et høyst stemoderlig forhold til sitt naturgrunnlag.

Skal vi forstå og på sikt kanskje gjøre noe med naturtapet i Norge, må vi rette blikket mot drivkreftene bak tapet.

Det norske samfunnet preges i økende grad av markedsorientering, kapitalisme og et næringsliv med sterke lobbyister og bindinger til det politiske systemet – og en umettelig appetitt på naturressurser.

Vi har redefinert energiressurser fra å være beredskap og samfunnstjeneste til å bli en delvis privatisert inntektskilde og i videre forstand geopolitikk.

Vi har politisk sett definert natur som noe som er gratis å bruke, og vi lar være å ta statlig kontroll over det som faktisk er fellesskapets goder og ressurser.

Det skulle tatt seg ut om fastlegen din innrømmet at vedkommende ikke var så opptatt av hva slags medisiner som blir skrevet ut.

Til overmål har vi en befolkning kjennetegnet ved økende sosiale og økonomiske forskjeller, stadig dårligere helse og som understøttes av et ekstremt omfattende og passiviserende velferdssystem.

Omsorg for natur har dårlige kår i et samfunn med dalende humanisme, selvsentrering, privatisering av nasjonale goder og voksende klasseforskjeller.

Hvor lite natur og kunnskap om natur faktisk verdsettes i dagens maktstrukturer, blir åpenbart hvis vi retter blikket mot andre politikkområder.

Hvordan hadde det for eksempel sett ut hvis helsevesenet eller Forsvaret skulle bygge sine operative strategier og tiltak på helt tilfeldig, opportunistisk og usystematisk bruk av kunnskap?

Det er makta som rår, og makta ligger i et samspill mellom politikere, sterke næringslivskrefter og en befolkning som i hovedsak støtter spillet.

Det skulle tatt seg ut om fastlegen din innrømmet at vedkommende ikke var så opptatt av hva slags medisiner som blir skrevet ut, eller at Forsvaret ikke tok seg bryet med å sjekke kartet før en manøver.

Som flere miljøjurister har påpekt, har vi i utgangspunktet et ganske godt regelverk og plansystem for arealforvaltning i Norge. Problemet er at det ikke blir brukt.

Vi skal egentlig kartlegge viktige miljø- og samfunnsverdier før inngrep. Det skal gjøres konsekvensanalyser og avveininger. Men mainstream politikk overstyrer rasjonalitet og fornuft.

Hadde helsevesenet, transportsektoren, Mattilsynet eller Forsvaret fusket på samme måte som man gjør i arealforvaltningen, ville vi umiddelbart hatt en regjeringskrise.

Jeg håper neste fase i debatten kan utfordre maktstrukturene bak nedbyggingen av norsk natur.

Kunnskap vil forhåpentligvis alltid spille en viss rolle i arealforvaltningen. Men det er makta som rår, og makta ligger i et samspill mellom politikere, sterke næringslivskrefter og en befolkning som i hovedsak støtter spillet i frykt for å miste noen materielle og økonomiske goder.

Det er sannsynligvis en utopi at bevaring av natur kan konkurrere med de sentrale elementene i dagens velferdsutvikling. Men det er lov å håpe. Vi har fått mye fakta om naturtap på bordet.

Jeg håper neste fase i debatten kan utfordre «bakmennene» – maktstrukturene bak nedbyggingen av norsk natur og den ubegripelig lettvinte omgangen med kunnskap og regelverk.

Med dagens praksis er naturtap en villet politikk.


Les også: Her er det ikke noe urørt natur igjen (+)

Les også: – Viktig at det ikke gjøres flere dumme nedbyggingsvedtak

Les også: Vedum etter regjeringskollaps: – Skal utfordre EØS fra Stortinget

Mer fra: Debatt