Debatt

Vi sparer oss til fant

Det hjelper lite å bygge ut tilbudet for farlige psykisk syke, når man samtidig kutter i resten av det psykiske helsetilbudet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Antallet personer som dømmes til behandling i psykisk helsevern etter alvorlige voldsepisoder har økt kraftig de siste årene.

Fortsetter utviklingen, vil mesteparten av døgnbehandlingen i psykisk helsevern gis til pasienter som er dømt «innlagt» fra rettsapparatet, ikke fra helsesektoren.

Det vil gå på bekostning av andre som trenger behandling.

er bekymret for at alle plassene i psykisk helsevern fylles opp av de som er dømte samtidig med at helsetilbudet kuttes hardt i den andre enden.

Politisk handlekraft

Det økende antallet dømte til behandling kan leses som en kraftig tilbakemelding fra samfunnet om at dagens psykiske helsetilbud har forsømt seg i å gi god og tilstrekkelig behandling, og rehabilitere mennesker med psykiske lidelser og forhøyet voldsrisiko.

Både den 10-årige opptrappingsplanen for psykisk helse og den interregionale planen for sikkerhetspsykiatri peker på et behov for å samtidig styrke generelle og spesialiserte behandlingstilbud.

Ambisjonen bør være å forhindre vold gjennom forsvarlig forebygging og behandling før en pasient er til alvorlig fare for seg selv eller andre.

I praksis betyr dette at kompetansen, systematikken og tiden til et godt og forsvarlig forebyggingsarbeid sikres i hele behandlingslinjen.

Trenet helsepersonell kan avdekke hvem som er i stor risiko for å utøve vold.

Forutsetningen er et godt utbygget tjenesteapparat som kan tilpasses den enkeltes oppfølgingsbehov, med rett kompetanse og med tilstrekkelig tid. Dette er mange steder mangelvare.

Nedbygging av psykiske helsetjenester

For å løse utfordringen med flere dømte til behandling, har regjeringen bevilget penger til nødvendig utbygging av høyspesialiserte sikkerhetsavdelinger. Dette er blant annet basert på en grundig og god «plan for sikkerhetspsykiatri» fra sykehusene som dokumenterer det prekære behovet for en slik styrking.

Samtidig planlegger sykehusene store kutt i de vanlige behandlingstilbudene til pasienter med psykiske lidelser.

Bare Oslo universitetssykehus alene skal spare 200 millioner i psykisk helsevern og rusbehandling de neste to årene, noe som medfører færre døgnplasser og oppsmuldring av viktige kompetansemiljøer.

I de kommunale tjenestene er situasjonen enda tøffere, med «budsjettkrise» flere steder og kutt både i forebyggings- og behandlingstilbud for psykiske lidelser og ruslidelser.

Dette er, som flere har påpekt, selve definisjonen av å spare seg til fant. En nedbygging av psykiske helsetilbud er også stikk i strid med både opptrappingsplanen for psykisk helse og regjeringens nye styringsregel for sykehusene som sier at psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling skal prioriteres.

Psykologforeningen er bekymret for helsetjenestenes mulighet til å oppfylle sin del av ansvaret for samfunnsvernet.

Hvordan skal vi hindre at stadig flere dømmes til behandling etter voldshendelser når tjenestene som skal behandle og forebygge bygges ned?

Det er på tide å ta inn over seg at god behandling og rehabilitering også er godt samfunnsvern.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt