Debatt

Innstramming av flyktningpolitikken i USA er gammelt nytt

Obama utviste faktisk flere migranter i løpet av sin presidentperiode enn Trump.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mens mange prøver å spå hvordan Trumps politikk blir fremover er nok de fleste enige om at skjebnen til migranter er spesielt kritisk: Allerede første dag som president kunngjorde Trump en innstramming i innvandringspolitikken. Blant annet skal han sende soldater til grensen for å stanse ‘invasjonen’ av migranter – ikke ulikt politikken fra hans forrige presidentperiode.

Trump er riktignok polariserende, spesielt når det gjelder innvandring. Likevel er ikke planene hans et radikalt brudd med politikken som har blitt ført av presidenter før ham – spesielt dersom man ser bak den høyrøstede retorikken.

USAs migrasjonspolitikk er faktisk mer stabil over tid enn mange vil ha det til.

Veronica Øverlid.

Migrasjonspolitikk varierer mindre enn man tror

Obama utviste faktisk flere migranter i løpet av sin presidentperiode enn Trump.

Biden fjernet riktignok flere regler innført av Trump i 2021. Og selv om han iverksatte nye program for lovlig migrasjon og økte bosetting av flyktninger, beholdt han også en god del av Trumps politikk og innførte nye innstramminger.

Til og med den beryktede ‘Title 42′, en regel som gjorde det nesten umulig å søke asyl ved grensen mellom Mexico og USA på grunn av koronapandemien, ble videreført av Biden. Dette selv om eksperter lenge hadde hevdet at den ikke hadde noen helsemessig funksjon. Mange mente også at den var et påskudd for å redusere anledningen til å søke asyl. Da regelen ble avviklet i 2023 etter mye kritikk, ble den simpelthen erstattet av nye barrierer.

USAs migrasjonspolitikk er faktisk mer stabil over tid enn mange vil ha det til.

I løpet av valgkampen i fjor innførte Biden nok en gang nye restriksjoner for innvandring, først i juni og enda strengere regler i oktober. Han var tydelig opptatt av å vise velgerne at han hadde en tøff holdning når det gjelder grensesikkerhet.

Begge sidene i valgkampen utnyttet dermed migrasjonsspørsmålet intensivt, selv om demokratene hadde en noe mildere tilnærming.

Restriktiv migrasjonspolitikk siden 1990-tallet

Den polariserte debatten om migrasjon – og medfølgende innstramminger – er ikke ny.

USA har alltid hatt restriksjoner for innvandring i ulik grad, men politikken ble særlig omfattende fra 1990-tallet med regionale avtaler.

Nasjonale lovverk og internasjonale forpliktelser lovfester retten til å søke asyl i USA og forbyr utvisning av personer til steder der det er fare for tortur eller forfølgelse. Til tross for dette har USA tatt en rekke skritt for å omgå disse forpliktelsene.

USA har blant annet lagt stort press på Mexico og andre stater i regionen for å stoppe migranter lenge før de når grensen til USA.

Gjennom avtaler med naboland har migrasjonspolitikk blitt tett sammenknyttet med program som først og fremst skal bekjempe kriminalitet og narkotikasmugling – ofte med fokus på militære løsninger, fengsling og utvisning.

Økt bruk av farlige ruter

Langt fra å løse situasjonen har denne politikken simpelthen flyttet utfordringene til andre land i sør som Mexico og land i Mellom-Amerika. Situasjonen for migranter har slik blitt enda mer utrygg.

Overvåkning, høyteknologi og økt antall grensevakter er eksempel på strategier som fører til at mennesker velger stadig farligere ruter for å komme seg i trygghet. Mange migranter blir utsatt for voldtekt, tortur og menneskehandel.

Hvert år dør eller forsvinner migranter på veien. Ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon døde eller forsvant 686 personer i 2022 mens de forsøkte å krysse grensen mellom Mexico og USA. Selv om dette var et rekordår, viser statistikken lignende tall siden 2014, med noen variasjoner.

Situasjonen i hjemlandet påvirker migrasjon

Hver gang det har blitt innført nye regler som innskrenker muligheten til å søke asyl har ofte antall personer som forsøker å ta seg over grensen blitt redusert på kort sikt, for så å ta seg opp igjen.

Dette skjer fordi det er situasjonen i hjemlandet som tvinger folk til å lete etter tryggere alternativ. Dermed fungerer innstramminger bare på kort sikt.

I Honduras, El Salvador og Guatemala – land mange flyktninger i regionen kommer fra – preger vold og usikkerhet hverdagen for mange. Mordraten som i mange år har ligget på verdenstoppen er riktignok på vei ned. Likevel vedvarer beskyttelsesbehovet, da politisk ustabilitet, gjengkriminalitet, samt sosiale og økonomiske utfordringer har blitt forsterket av koronapandemien og naturkatastrofer.

Utfordringene er mye større enn det utvisning og innstramminger ved grensen kan løse.

Mennesker med andre nasjonaliteter reiser også gjennom denne regionen på vei til USA, både fra Sør-Amerika, Afrika og Asia. Disse våger seg ofte gjennom den farlige Darien-jungelen mellom Colombia og Panama.

Utfordringene er dermed mye større enn det utvisning og innstramminger ved grensen kan løse.

Dagens politikk fungerer ikke – uavhengig av Trump

Flere kommentatorer har nevnt at mange av løftene til Trump er urealistiske og vanskelige å gjennomføre i praksis. Hans store oppslutning blant folket peker mot mulighetene. Det står igjen å se hvorvidt han får gjennomslag for planene.

Inntil videre forsetter folk å migrere mot grensen til USA, til tross for både Bidens restriktive politikk de siste årene og Trumps planer om ytterligere innstramminger.

Nye ‘migrantkaravaner’ – tusenvis av migranter som reiser sammen gjennom Mexico mot grensen til USA – dukker stadig opp. Dette er et fenomen som oppstår fordi situasjonen for migranter i Mexico er uholdbar og det finnes få alternativ for migrasjon og flukt. En slik karavane er på vei til USA akkurat nå.

Dette vitner om at dagens regelverk og politikk ikke fungerer.

Et nettverk ledet av Flyktninghjelpen hevder at vedvarende migrasjon og flukt i regionen, kombinert med en uforholdsmessig streng innvandringspolitikk, har en negativ effekt på mennesker i en sårbar situasjon.

Og denne utfordringen forblir foreløpig uløst – enten det er Trump, Biden eller Harris som sitter ved makten.

---

Om forfatteren:

  • Jobber som forsker ved Senter for interkulturell kommunikasjon ved VID vitenskapelige høgskole.
  • Disputerer snart med doktorgrad ved Carleton University i Canada om migrasjon i konteksten USA og Mexico, med fokus på flyktningrett og ‘migrantkaravanene’ fra Mellom-Amerika.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt