Debatt

Bakstrevere i førersetet

Både Donald Trump og Sylvi Listhaug appellerer til en nostalgisk forestilling om «bedre tider». Det er et ideal som overser realitetene i en globalisert og mangfoldig verden.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den 20. januar ble Donald Trump tatt i ed som president i USA for andre gang. Dette øyeblikket representerer et betydelig skifte i global politikk og fungerer som forløperen til en ny form for populisme som er preget av sine røtter i USA, men som også har et europeisk og norsk motstykke.

Saman V. Darbandi, bachelorstudent ved Høgskolen i Østfold

I Norge har Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug en lignende retorikk og strategi. Denne utviklingen bør vekke bekymring blant de av oss som ønsker et moderne og inkluderende samfunn.

Populistiske ledere som Trump og Listhaug har én felles egenskap: De utgir seg for å representere flertallet av befolkningen mot en påstått korrupt klasse.

Denne distinksjonen – «oss mot dem» – er en sentral strategi i deres politiske påvirkningsarbeid. Trumps uttalelser har over tid vært preget av angrep på media, demokrati og minoriteter.

Hans forrige presidentskap var preget av betydelige splittelser og til og med voldelig oppførsel, som stormingen av Kongressen i 2021. Noe av det første Trump gjorde da han var tilbake i Det ovale kontor, var å benåde 1.500 av demonstrantene som gikk til angrep på Kongressen.

Retorikken til Donald Trump har lykkes med å inspirere folk til å delta, men har også ført til høye kostnader i samfunnet: Mistillit og splittelse.

Populistiske ledere som Trump og Listhaug har én felles egenskap: De utgir seg for å representere flertallet av befolkningen mot en påstått korrupt klasse.

I Norge har Sylvi Listhaug benyttet lignende taktikker. Hennes tidligere uttalelser om «snikislamisering» og advarsler om at vi står i fare for å miste kulturen vår i Norge, er med på å undergrave tilliten til det bestående i befolkningen.

Til tross for at disse påstandene ofte ikke har noe faktagrunnlag, har de virket som en katalysator på en del av befolkningen som føler seg ekskludert eller underordnet.

I likhet med Trump har Listhaug brukt en strategi basert på differensiering. Det både øker frykten og reduserer tilliten i samfunnet.

Begge profilene fremhever seg selv som talsmenn for flertallet, men politikken viser ofte en annen karakter.

I Trumps tilfelle har det ført til en svært splittet nasjon, og i Listhaugs tilfelle skaper det en dynamikk som ofte står i motsetning til holdningene i befolkningen. Det er en urovekkende utvikling som fremmer fremmedgjøring og mistillit.

Begge profilene fremhever seg selv som talsmenn for flertallet, men politikken viser ofte en annen karakter. I USA har Trump brukt sitt presidentskap til fordel for de rikeste, samtidig som han har redusert sikkerhetsnettet for dem med lav inntekt.

I Norge har Listhaug og Fremskrittspartiet tatt til orde for redusert skatt til de rikeste i Norge, men de vil få sine skattelettelser gjennom reduksjoner i velferden.

Trumps presidentskap har ført til fremveksten av høyrepopulistiske bevegelser over hele kloden, og det er mest bemerkelsesverdig i Europa.

Både Trump og Listhaug har brukt en metode som undergraver troen på tradisjonelle medier.

Samme dag som Donald Trump ble innsatt som president, sa Ungarns statsminister Viktor Orbán ifølge Reuters at Trumps presidentskap vil gjøre det lettere for europeiske patrioter å «okkupere» Brussel.

Det indikerer hvordan folkebevegelser på ytre høyre oppfatter Trump som en seier for deres egen agenda.

Denne typen retorikk, som vektlegger nasjonalistiske mål fremfor internasjonalt samarbeid, kommer også til syne i Sylvi Listhaugs skepsis til overnasjonale institusjoner.

I tillegg har både Trump og Listhaug brukt en metode som undergraver troen på tradisjonelle medier. Listhaug har tidligere anklaget media i Norge for å være feilstilt og ha en tilbøyelighet til å fortie konservative meninger.

Det er en farlig tendens som fører til at publikum oppsøker alternative plattformer – som ofte mangler redaksjonelt tilsyn og verifisering.

Per i dag har man kanskje tillit til norske medier, men det vil være urovekkende dersom mange i årene fremover mister troen på de institusjonene som tradisjonelt har vært ansett som pålitelige.

Både Trump og Listhaug viser en dyp skepsis overfor menneskeskapte klimaendringer. Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen i sin første periode som president satte tonen for hans klimapolitikk. Nå gjør han det samme igjen.

På samme måte har Listhaug vært en sterk forsvarer av fortsatt oljeutvinning og har motarbeidet tiltak som kunne bidra til å redusere Norges CO2-utslipp. Sylvi Listhaug har omtalt norsk klimapolitikk som «selvskading på høyt nivå».

Ifølge Miljødirektoratet er ambisiøse tiltak nødvendige for å nå klimamålene, redusere utslipp og sikre Norges troverdighet internasjonalt.

Det kommende valget i Norge gir oss en unik mulighet til å ta et standpunkt.

Klimaskepsisen er betegnende for en politikk som ser bakover heller enn fremover. Begge lederne appellerer til en nostalgisk forestilling om «bedre tider» – et ideal som overser realitetene i en globalisert og mangfoldig verden.

Når vi nå går inn i en ny æra preget av populistisk retorikk og polariserende politikk, må vi stille oss spørsmålet: Hva slags samfunn ønsker vi å bygge?

Vil vi tillate at frykt, mistillit og splittelse definerer samfunnsdebatten – eller vil vi stå opp for de verdiene som har gjort Norge til et åpent, tolerant og moderne demokrati?

Det kommende valget i Norge gir oss en unik mulighet til å ta et standpunkt. Bør ikke Norge velge en politikk som bygger på fakta, samarbeid og som inkluderer alle deler av samfunnet?

Donald Trumps og Sylvi Listhaugs retorikk representerer en politikk for fortiden – nå er det tid for å se fremover.


Les også reportasje: Johaug om OL: – Tror døkk ikke på meg?

Les også Kjell Werner: Jeg vil savne Ola Borten Moe (+)

Les også debatt: I 70 år har vi effektivisert gårder til å bli store og sårbare

Les også debatt: Hva er det «frelseren» Trump skal frelse oss fra?

Mer fra: Debatt