Første nyttårsdag ble den åttearmede lysestaken Hanukiahen tent på Rådhusplassen for første gang.
Under politibevoktning på årets første dag ble ensomhet og bekymringer satt til side for lys og sang.
Hanukka, eller tempelvigselsfesten, er en jødisk lysfest som feires i åtte dager til minne om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem i år 164 fvt. Feiringen sammenfaller ofte med kristen jul, og er en viktig høytid for både voksne og barn over hele verden.
I desember sto jeg på Trafalgar Square sammen med Sadiq Khan, Londons ordfører, under tenningen av juletreet Oslo sender dit hvert år. Ved siden av treet lyste en stor Hanukiah. Siden 2007 har ordføreren tent den som et symbol på støtte til den jødiske befolkningen i byen sin.
En by uten jødisk identitet er en fattigere by
Budskapet hans var krystallklart: Det jødiske samfunnet i London er ikke bare tolerert, men respektert, omfavnet og feiret.
Her i Oslo var feiringen dessverre mer dempet. Det ble aldri sendt ut en offentlig invitasjon til Hanukkafeiringen på Rådhusplassen.
Arrangøren ønsket ikke å tiltrekke feiringen uønsket oppmerksomhet av hensyn til barna. Jøder i Oslo skjuler nå sine tradisjonelle religiøse symboler i frykt for at mobbing og trakassering skal ramme familien.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Den 27. januar markerer vi at det er 80 år siden konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau ble frigjort. Under den samme markeringen på Akershuskaia i fjor druknet flere av talene i rop fra demonstranter.
Og den nylige åpningen av Jødisk bo- og seniorsenter på St. Hanshaugen foregikk i skjul, for å unngå at demonstranter skremte beboerne.
Det løpende og reelle behovet for politibeskyttelse utenfor synagogen og ved alle offentlige arrangementer tærer på.
Jeg har hatt mange sterke møter med jøder i Oslo det siste året, og felles for dem alle er den kollektive følelsen av å stå alene som en liten og utsatt minoritet. Mange opplever at det ikke lenger er rom for jødisk identitet i byen vår.
Arrangøren ønsket ikke å tiltrekke feiringen uønsket oppmerksomhet av hensyn til barna
Nesten alle tidsvitnene fra 2. verdenskrig er i dag borte. Med dem forsvinner nok et bolverk mot antisemittisme, nemlig de pustende, pratende påminnerne om holocausts grusomheter. Senest 7. januar gikk en av de siste, norske overlevende, 91 år gamle Maria «Mitzi» Gabrielsen, bort.
Men det finnes håp.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Et av de viktigste møtene på Rådhuset i fjor resulterte i en felles erklæring fra jødiske, muslimske og kristne religiøse ledere.
Ordene deres gir håp i en vanskelig tid. «Her er vi naboer og venner, innbyggere i samme by. Våre barn leker i samme gate, og vi skal fortsette å leve sammen. Vi skal lytte til hverandre selv når uenigheten er stor, og vi vil lære våre barn at engasjement aldri må bli til hat.»
Mitt ønske for 2025 er derfor at alle jøder i byen vår skal kunne hente frem igjen symbolene sine.
At de kan bære davidstjernen rundt halsen, sette kipaen på hodet og plassere den symboltunge lysestaken tilbake i vinduskarmen der den hører hjemme.
En by uten jødisk identitet er en fattigere by. Også Oslo skal være en hovedstad der jøder ikke bare er tolerert, men respektert, omfavnet og feiret.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)