Debatt

Handlingsplanen mot samehets er god forsoningspolitikk

Får vi gjort noe med dette samfunnsproblemet, kan samiske barn få slippe å bli kalt «lappjævel» i skolegården.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når regjeringen nå har lagt frem en handlingsplan mot hets og diskriminering av samer, så er det et viktig signal.

Nå slår norske myndigheter fast at samehets er et stort samfunnsproblem, og at det ikke er akseptabelt å hetse samer i det norske samfunnet.

Det betyr at vi kan gå videre fra å diskutere om det er et problem, til hvordan vi skal gjøre noe med det.

Sametinget kom i 2022 med et enstemmig krav om at det måtte komme en nasjonal handlingsplan mot samehets.

Jeg er veldig glad for at kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har lyttet og tatt dette på alvor, og at regjeringen nå har lansert en slik plan.

Regjeringen har selv vist til at dette er en del av oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om fornorskingen.

Regjeringen er med på å styrke ytringsfriheten når de tar grep for å forhindre samehetsen.

Det gir mening, fordi den sterke samehetsen er en del av arven vi har etter fornorskningen. Jeg mener det er god forsoningspolitikk å erkjenne problemet og samtidig vise vilje til å iverksette tiltak for å gjøre noe med det.

Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka er i Dagsavisen (14. januar) bekymret for at denne planen skal innsnevre ytringsfriheten.

Jeg er av motsatt overbevisning, og mener at regjeringen er med på å styrke ytringsfriheten når de tar grep for å forhindre samehetsen.

De bidrar til nemlig til at barn og unge får større frihet til å leve uten frykt, hets og diskriminering.

Unge og voksne kan være synlige som samer i media, uten å måtte frykte hva som skrives om dem i kommentarfeltene.

Får vi gjort noe med dette samfunnsproblemet, kan samiske barn få slippe å bli kalt «lappjævel» i skolegården, og samiske ungdommer kan få gå i kofta på byen uten frykt for tilrop, trakassering eller vold.

Unge og voksne kan være synlige som samer i media, uten å måtte frykte hva som skrives om dem i kommentarfeltene. Det vil være en sunn utvidelse av ytringsrommet å la samer være seg selv i offentligheten – uten frykt.

De som er mest opptatte av å bevare retten sin til å ytre seg negativt om samer, vil fortsatt ha gode kår under ytringsfriheten.

Men det betyr ikke at det bør være sosialt akseptabelt i Norge å hetse og diskriminere samer, og er jeg glad for at regjeringen viser vei.

Det er et langt lerret å bleke å ta et oppgjør med et problem som er nedarvet fra fornorskingstiden.

At likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) nå skal få en filial i Nord-Norge med ekspertise på samehets, er et godt tiltak som Sametinget har jobbet for.

Det vil styrke rettssikkerheten til samer at man har noen å kontakte for hjelp når man opplever hets og disktriminering.

En LDO-filial er et av flere gode tiltak i denne handlinsplanen. Vi skal få mer kunnskap om nordmenns holdninger og politiet skal bidra til statistikk om anmeldelser av hatefulle ytringer.

Vi skal få et bedre hjelpeapparat og vi skal få et nettverk for alle som arbeider med tematikken, sånn at innsatsen kan koordineres bedre.

Så kan man innvende at planen ikke vil endre de grunnleggende holdningene i samfunnet. Det er nemlig et langt lerret å bleke å ta et oppgjør med et problem som er nedarvet fra fornorskingstiden. Derfor tenker jeg at denne planen må sees på som en del av en større satsing for å reparere fornorskingssårene.

Handlingsplanen er en god start, og et viktig forsoningsgrep.

Les også: – Folk tror du er hjerneskadd når du er litt annerledes i ansiktet

Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

Les også: Hvorfor veiver du ryggsekken i ansiktet mitt inn på trikken?

Mer fra: Debatt