Multimilliardær Elon Musk fortsetter sin kampanje mot demokratiene. Den begynte for alvor i august 2023 da han uttrykte at en borgerkrig i Storbritannia var uungåelig.
Siden den gang har han blant annet vært en aktiv støttespiller for USAs påtroppende president Donald Trump og blant annet lovet amerikanske velgere store pengebeløp for å stemme på Trump.
Han har kommet med forslag om å bli sjefen for en ny statlig enhet i Trump-administrasjonen kalt «Department of Government Efficiency» (DOGE). Han har holdt et liveintervju med lederen for det høyreekstreme tyske partiet Alternativ for Tyskland (AfD), Alice Weidel. Noen oppfatter det som at Musk aktivt fremmer det tyske partiet.
Elon Musk har også aktivt bygget allianser med Italias statsminister Giorgia Meloni; og han har igjen gått til angrep på Storbritannias statsminister Keir Starmer. Han mener at Starmer kan lastes for en nasjonal voldtektsskandale som begynte lenge før Starmer kom til makten.
For få dager siden delte Elon Musk også feilinformasjon om at Norges statsminister Jonas Gahr Støre konspirerer med den amerikanske tech-milliardæren Bill Gates. En smule ironisk vil vel mange si.
Det virker åpenbart at Musk har en personlig trang til å være i sentrum for pågående hendelser.
Det er tydelig at Musk er blitt politisk radikalisert de siste årene. Han tillater – noen vil si oppfordrer til – spredning av konspirasjonsteorier og feilinformasjon på sin egen sosiale medieplattform «X» (tidligere Twitter). Han er blitt mer tilbøyelig til personangrep på politiske meningsmotstandere og til banal «meme lord»-oppførsel.
Det virker åpenbart at Musk har en personlig trang til å være i sentrum for pågående hendelser, enten i nåtid eller via oppdiktete historier hvor han står alene som grunnlegger av både PayPal og Tesla.
Det kan derfor være fristende å avfeie ham som en «man child». Men vi må heller spørre: Hva er det Musk som samfunnsaktør egentlig driver med?
Økonomen, marxisten og den tidligere finansministeren i Hellas, Yanis Varoufakis, publiserte i fjor boken «Technofeudalism: What Killed Capitalism».
I denne boken reflekterer Varoufakis blant annet over muligheten for at sosialistiske og kommunistiske teoretikere kan ha tatt feil i sin antakelse om at kapitalismens sammenbrudd automatisk vil føre til et nytt økonomisk og politisk lyspunkt med økt likhet.
Varoufakis mener at kapitalismens sammenbrudd vil føre til «samfunnets tilbakefall» og en høyteknologisk versjon av middelalderens føydalisme – dersom en tannløs arbeiderklasse uten klassebevissthet skulle tillate det.
I denne nyføydalismen er det sjefer som Elon Musk med Tesla og Space X, og andre teknologigiganter som Amazon, Google, og Meta, som har makten.
Det største hinderet for opprettelsen av disse nye kongedømmene underlagt gigantiske selskaper er fungerende demokratiske nasjonalstater, der statsmakten og den politiske prosessen påvirkes av folket.
Nasjonalstaten er fortsatt folkets beste mulighet for kollektive forhandlinger i møte med grådigheten til de voksende tech-gigantene.
Det Meloni, Weidel, Trump og Musk har til felles er at de fører en politikk som søker å deregulere markedet. Blant annet ved å undergrave fagforeninger og arbeiderbevegelsen.
Per i dag er ikke målet til Musk eller andre industrialister å fjerne nasjonalstatene. Det er for radikalt og vil møte for mye motstand. Derimot kan de hule dem ut, slik at statsapparater kan brukes som administrative strukturer for selskapene.
Det er derfor ikke overraskende at Musk velger å fremme de kandidatene han ser som likesinnede, eller åpne for påvirkning. At de er «likesinnede» kan være vanskelig å forstå, ettersom Giorgia Meloni, Alice Weidel, og Donald Trump ofte blir beskrevet av meningsmotstandere som nasjonalister. Et ord som kobles til nettopp troen på nasjonalstaten.
Det Meloni, Weidel, Trump og Musk har til felles er at de fører en politikk som søker å deregulere markedet. Blant annet ved å undergrave fagforeninger og arbeiderbevegelsen, og åpne for såkalte fleksible arbeidsmarkeder.
For Musk handler dette om effektivt å redusere de kollektive spillereglene som kapitalen må forholde seg til.
Elon Musk tiltrekker seg mye oppmerksomhet ved å anvende en dobbelt strategi: Han søker å påvirke valg av statsledere på den tradisjonelle måten via lobbyisme, og han bruker sosiale medier for å demoralisere eller splitte folket.
Å demoralisere og splitte folket kan knekke en demokratisk nasjonalstat, fordi tilliten og samholdet som er avgjørende for et stabilt og fungerende samfunn undergraves. Da er det lettere for aktører som Musk og hans allierte å få inn mer vennligsinnede politikere.
Folkets apati til fremtidige valg gir kapitalen fritt spillerom.
Forfatteren George Orwell advarte allerede i 1949 om at raseri er avhengighetsskapende, og skildrer et totalitært samfunn hvor sinne brukes for å avlede og distrahere befolkingen.
Målet for Musk er å skjerme kapitalen fra folkets øyne. Om det går utover demokratier er kanskje ikke så nøye.
Folket i staten «Oceania» er i Orwells fremtidsroman «1984» hver dag forpliktet til å møte opp foran storstilte skjermer, tvunget til å se filmer som fremkaller intenst hat mot politiske fiender og «de andre». I boken referert til som en daglig dose med «to minutters hat».
Musk er ingen leder av en totalitær nasjonalstat. Derimot er han godt kjent bak den nyliberale fasaden som en autoritær figur, som i dag styrer «storstilte skjermer» på sitt digitale kongedømme X.
Elon Musk og hans «to minutters hat» oppmuntrer til gruppetekning, indignasjon og dogmatiske holdninger, ofte ved å presentere personer eller ideer uten nyanser.
For Musk er ikke målet å støtte opp om Goerge Orwells Big Brother-figur, men å skjerme kapitalen fra folkets øyne. Om det går utover demokratier er kanskje ikke så nøye.
Det er derfor ikke overraskende at Musk med utspillene sine på X velger å spre konspirasjonsteorier om statsledere og politiske motstandere – og forsøker å skape konflikt og polarisering i samfunnet.
For da blir det mye lettere å uthule, splitte og herske over demokratiene.
Les også kommentar: Elon Musk risikerer å gå fra bestevenn til bølle (+)
Les også: Elon Musk: Immigranten som klatret til topps i USA (+)
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Les også debatt: Kan vi slutte å tro at uføre kan mobbes til å jobbe? (+)
