Mathias Heian Ræmisch fra Bergen FpU gikk denne uken hardt ut mot en samtykkebasert voldtektsbestemmelse, og hevdet at en samtykkelov kun er symbolpolitikk.
Innlegget inneholder såpass mange ubegrunnede påstander at det ikke kan stå uimotsagt.
Ræmisch bommer når han skriver at det ikke er manglende lovverk som gjør at såpass mange voldtektssaker henlegges.
Heller ikke Andreas Bergmann fra AUF skriver treffende om dette i sitt motsvar til Ræmisch, da han tilsynelatende går ut ifra at vi allerede har en samtykkelov basert på en nei-er-nei-modell. Dette er ikke riktig.
Slik voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 291 er utformet i dag, kreves det at gjerningspersonen har brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg seksuell omgang for at det skal betegnes som voldtekt.
En tredjedel av sakene som ble behandlet i retten, ville ikke ha blitt tiltalt som voldtekt under den tidligere lovgivningen.
Dette innebærer at tilfeller hvor den utsatte gråter, skriker, vrir seg unna, sier stopp, fryser til eller på annet vis gir uttrykk for at hun ikke ønsker å ha sex, ikke regnes som voldtekt etter dagens straffebestemmelse.
De fleste i samfunnet vil i dag mene at en slik handling er en voldtekt, men politiet og påtalemyndigheten kan ikke straffeforfølge saken som voldtekt, fordi mangel på samtykke faller utenfor voldtektsbegrepets definisjon i straffeloven.
Dette fører til at mange saker henlegges.
Særlig alvorlig er dette når forskning viser at så mange som 70 % av de som utsettes for voldtekt, går inn i en frystilstand hvor de ikke makter å gjøre motstand.
Det er et enormt avvik mellom liv og lære når den vanligste reaksjonen ved voldtekt ikke reflekteres i loven. En lovendring basert på en ja-er-ja-modell vil bidra til at flere anmeldelser omfattes av straffeloven og dermed kan etterforskes som voldtekt.
Ræmisch er også bekymret for at en samtykkelov vil føre til at bevissituasjonen i voldtektssaker vil vanskeliggjøres.
Bevissituasjonen i voldtektssaker er ofte mer krevende enn i andre alvorlige voldssaker, fordi det ofte ikke er vitner til hendelsen. Også med dagens lov kan det være vanskelig å bevise at det har skjedd en voldtekt - truende adferd etterlater ingen merker på kroppen.
Eksempler på mulige bevis som kan være aktuelle i slike saker er derfor video- eller lydopptak, beklagelser eller innrømmelser fra tiltalte, vitneutsagn, tekstmeldinger, legeerklæringer, rettsmedisinske funn, dokumentasjon fra åstedet osv.
Innføringen av en samtykkelov førte til at antall fellende dommer for voldtekt steg med 75 prosent.
I tilfeller der tiltaltes og fornærmedes forklaringer spriker, vil troverdighetsvurderinger spille en viktig rolle - slik som i andre straffesaker.
En samtykkelov vil ikke ha noen innvirkning på de strenge beviskravene som gjelder på strafferettens område: Man er uskyldig til det motsatte er bevist, og dersom man skal dømmes til straff må det bevises utover enhver rimelig og fornuftig tvil at den man hadde sex med ikke samtykket.
Erfaringene fra våre naboland som har innført samtykkelov bekrefter at en slik lov fører til en mer effektiv rettshåndhevelse på feltet. En evaluering av den svenske samtykkeloven viste at innføringen av en samtykkelov førte til at antall fellende dommer for voldtekt steg med 75 prosent.
En tredjedel av sakene som ble behandlet i retten, ville ikke ha blitt tiltalt som voldtekt under den tidligere lovgivningen.
Det er dessverre ikke slik som Ræmisch skriver at «vi alle vet at voldtekt er forbudt i norsk lov».
Faktum er at mange ikke har et bevisst forhold til andres seksuelle grenser, og at de aller fleste voldtekter begås av noen man kjenner, ifølge en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Loven spiller en viktig rolle som normskapende verktøy. Når definisjonen av en straffbar voldtekt samsvarer med den generelle samfunnsoppfatningen av hva voldtekt er, blir det enklere for folk flest å forstå hva som er ulovlig.
Denne harmoniseringen vil også styrke det forebyggende arbeidet mot voldtekt.
Med et tydelig regelverk kan lærere med loven i hånd forklare unge at sex krever et aktivt samtykke, der begge parter tydelig viser gjennom ord eller handling at de ønsker å delta.
Ræmisch har rett i en ting: en samtykkelov er ikke alene nok til å bekjempe voldtekt som samfunnsproblem.
Det er imidlertid ikke et motsetningsforhold mellom å styrke det juridiske rammeverket som verner om retten til seksuell selvbestemmelse og å bevilge midler til politi- og påtalemyndighet slik at straffeforfølgning av voldtektssaker prioriteres høyere.
Sistnevnte er også et av mange viktige tiltak som voldtektsutvalget peker på i sin utredning.
Uansett er revidering av voldtektsbestemmelsen i straffeloven et nødvendig skritt på veien for å gi voldtektsofre mulighet for rettferdighet i rettssystemet.
