Vi er vant til å tenke at intensjonen i et utsagn bestemmes før det ytres. Men det er ikke sånn Trump bruker språket.
Hvorvidt et utsagn er alvorlig eller en spøk, avgjøres i etterkant, ikke i forkant.
Har du ikke humor eller? Tåler du ikke en spøk? Hvis utsagnet blir godt mottatt, er det naturligvis ikke en vits.
På ytre høyre er ikke humor først og fremst et virkemiddel for å underholde, men for å gjemme seg i åpent lende. En arena for å teste ut ekstreme ideer og tanker, alltid med muligheten til å erklære at det bare var en vits, dersom utsagnet blir dårlig mottatt.
Har du ikke humor, eller? Tåler du ikke en spøk? Hvis utsagnet blir godt mottatt, er det naturligvis ikke en vits.
Inntil videre tror jeg ingen, selv ikke Trump selv, vet om han faktisk vil annektere Canada.
Sannsynligvis vil han det, fordi han har et barns forståelse av geopolitikk.
Men når dette viser seg å være uhensiktsmessig, for ikke å si fullstendig galskap, så vil han slutte å snakke om det, og hans støttespillere vil avskrive det som forsøk på humor.
På ytre høyre er ikke humor først og fremst et virkemiddel for å underholde, men for å gjemme seg i åpent lende.
Nå skal det sies at Trump også, i motsetning til de fleste av støttespillerne hans, har en genuin evne til å være morsom. Riktignok har han en bølles humor, men han er utvilsomt et komisk talent.
Men i denne omgang er det ikke komikeren Trump, men den autoritære politikeren som snakker.
Filosofen Jean-Paul Sartre identifiserte ganske presist denne strategien hos sin tids høyreekstrem antisemitter.
«De vet at deres utsagn er useriøse og lette å kritisere. Men dette er underholdende for dem. For det er deres meningsmotstandere som er tvunget til å bruke ord på en ansvarlig måte, siden de tror på ord. Antisemittene har rett til å leke seg. (...) De elsker å opptre i vond tro, fordi de ikke ønsker å overtale gjennom gode argumenter, men heller å skremme og spre uro.»
Denne «lekne» og useriøse holdningen til språk er stadig en sentral del av den fascistiske dreieboka. Dette er også grunnen til at ytre høyre er så manisk opptatt av å bevare retten til å «spøke med alt», samtidig som de jevnt over er de minst morsomme folka.
Det handler ikke om at de er glade i humor som kunst-art, men at de er bekymra for å miste muligheten til å si hva de egentlig mener under et flortynt dekke av humor.
Når disse menneskene får makt i samfunnet, får man snart vite at det overhodet ikke bare var vitser. Den verste tolkningen av deres utsagn er som regel den korrekte.
Derfor er det grunn til å være bekymra for Trumps utsagn nå. De eneste som kan avgjøre om hans hårreisende ideer er «bare en spøk» eller blodig alvor, er folkene rundt ham.
Forrige gang var han omgitt av folk som bremset og korrigerte ham. Nå er han omgitt av nikkedukker.
Det er ingenting å le av.
Innlegget ble først publisert på innleggsforfatters Facebook-side
