Klimadebatten har hatt søkelys på utslipp fra transport, industri og landbruk. Men én betydelig kilde til utslipp blir oversett: Utslippene fra krigføring og våpenindustri.
Klimaregnskapet har altså en blind flekk, fordi de store utslippene fra militær aktivitet og våpenproduksjon ikke blir tatt med. Dette er både en teknisk mangel og en alvorlig politisk og moralsk utfordring.
Klimaregnskapet refererer til globale beregninger av utslipp fordelt på sektorer som energi, industri, transport og landbruk. Disse tallene brukes til å vurdere samfunnets bidrag til global oppvarming og til å sette mål for utslippsreduksjon.
Krigføring og våpenindustri er utelatt, selv om krig er ressurskrevende og våpenproduksjon gir store utslipp.
Krigens utslipp er betydelige, både direkte og indirekte. Et tydelig eksempel på dette er miljøødeleggelsene i Gaza 2024. Her er Israel ansvarlig for omfattende ødeleggelser av både infrastruktur og naturressurser. Det har ikke bare skapt en humanitær katastrofe, men også en alvorlig miljøkrise.
Ifølge rapporter fra FN og internasjonale miljøeksperter tilsvarte mengden sprengstoff brukt i Gaza utslippene fra to atombomber. Gjenoppbyggingen krever enorme ressurser og energi. Krigens avtrykk er ikke bare synlig i ødelagte byer, men også i atmosfæren ifølge beregninger fra Le Monde.
Krigførende nasjoner har sterke politiske interesser i å unngå at militær aktivitet blir inkludert i klimaregnskapet.
Krigen i Ukraina gir også konkrete eksempler på hvordan utslipp fra våpenproduksjon og krigshandlinger blir nærmest usynlige i klimadebatten.
I 2022 estimerte Energy and Environmental Economics at de militære operasjonene i Ukraina forbrukte enorme mengder fossile brensler, samtidig som utslippene fra bombeangrep, artilleriild og tungt materiell aldri ble tatt med i klimaregnskapene.
Utslippene fra militære operasjoner i Ukraina ble betydelig undervurdert i de offisielle klimamålingene.
Krigens klimagassutslipp inkluderer fossile brensler i militære operasjoner og produksjon av våpen. I dag er disse utslippene usynlige i klimaregnskapet, og vi ser derfor ikke den fulle virkningen på de globale tallene.
Ødeleggelsen av naturen under krig er ikke bare et miljøspørsmål, men også en menneskerettighetsutfordring.
Utslipp fra krig og våpenindustri inngår ikke i det internasjonale klimaregnskapet. Det skyldes definisjoner og manglende politisk vilje.
Parisavtalen har fokus på utslipp fra kommersiell virksomhet og energisektoren, men adresserer i beskjeden grad utslipp fra militær aktivitet. Det innebærer at krigens virkninger på mennesker og miljø får lite oppmerksomhet i forhandlinger.
Krigførende nasjoner har sterke politiske interesser i å unngå at militær aktivitet blir inkludert i klimaregnskapet. Selv om flere klimaforskere har påpekt nødvendigheten av å inkludere disse utslippene, har det vært lite fremgang på området.
Krigen ødelegger økosystemer og bør anerkjennes som en forbrytelse mot menneskeheten.
Begrepet «ecocide» refererer til ødeleggelser forårsaket av mennesker – enten med vitende og vilje eller uaktsomt – og som resulterer i alvorlig skade på miljø og samfunn.
Kriger er store drivere for ecocide, da både militær aktivitet og gjenoppbygging ødelegger sårbare økosystemer. Dette er en trussel mot planeten, og mot fremtidige generasjoner som må leve med konsekvensene.
Kampen mot ecocide er et viktig steg for å forstå hvordan krig og miljøødeleggelser henger sammen. Ødeleggelsen av naturen under krig er ikke bare et miljøspørsmål, men også en menneskerettighetsutfordring.
Organisasjonen Stop Ecocide mener økologisk ødeleggelse i krig er en form for miljøkriminalitet som bør anerkjennes internasjonalt for å sikre rettferdighet for både mennesker og natur.
For å adressere klimakrisen på en helhetlig måte, er det viktig å inkludere militær aktivitet i det internasjonale klimaregnskapet, samt å anerkjenne ecocide som en alvorlig forbrytelse.
Vi bør kreve at de store utslippene fra krig og våpenindustri blir dokumentert og rapportert på lik linje med andre utslippskilder. Det innebærer at alle land må ta ansvar for miljøbelastningen fra sin militære aktivitet.
Internasjonale organisasjoner, som FN, bør arbeide for å inkludere utslipp fra krig i det globale klimaregnskapet. Militær industri bør også bidra i den grønne omstillingen ved å utvikle mer bærekraftige løsninger for produksjon av våpen og materiell.
Ifølge en artikkel i The Guardian kan en internasjonal traktat som anerkjenner ecocide som en forbrytelse, også legge sterkere press på nasjoner til å inkludere miljøforbrytelser og -skader fra krig i sine klimaregnskap.
Å utelate utslippene fra krig og våpenindustri fra klimaregnskapet er ikke bare et teknisk problem, men en moralsk utfordring.
2025 har lenge vært sett på som et symbolsk vendepunkt for klimakampen – året da mange nasjoner har satt ambisiøse mål om å bli nullutslippssamfunn. Denne overgangen krever politisk vilje, lederskap og global mobilisering.
For at vi skal nå disse målene, kan vi ikke tillate krigens klimagassutslipp å forbli usynlige i regnskapene. Å inkludere ecocide i internasjonale avtaler kan være et viktig skritt for å gjøre klimaforpliktelsene mer helhetlige.
I en tid hvor vi står på kanten av klimakatastrofe, er det avgjørende at vi ser hele bildet. Krig, våpenindustri og miljøødeleggelse må ikke lenger utelukkes fra klimadebatten.
Dette er et vendepunkt for klimapolitikken – et punkt der vi må erkjenne at alle sektorer, inkludert militær aktivitet, har et ansvar for utslippene.
Å utelate utslippene fra krig og våpenindustri fra klimaregnskapet er ikke bare et teknisk problem, men en moralsk utfordring. Vi kan ikke fortsette å ignorere de store utslippene som følger med militær aktivitet, spesielt i en tid hvor klimaendringene krever handling fra alle sektorer.
For å nå de klimamålene vi har satt oss, må vi innse at krigens klimabelastning og ecocide er en del av problemet som må adresseres.
2025 kan være et vendepunkt, ikke bare for klimamålene, men for hvordan vi ser på samspillet mellom krig, miljø og rettferdighet.
Vi kan ikke la krig være unntatt fra klimaregnskapet lenger.
Les også debatt: Kampen mellom stormaktene er en trussel mot vår sikkerhet (+)
Les også kommentar: Har Norge fått for mye melk og honning? (+)
Les også kommentar: Elon Musk risikerer å gå fra bestevenn til bølle (+)
Les også: Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
