Debatt

Kampen mellom stormaktene er en trussel mot vår sikkerhet

Når Kina og USA barker sammen, kan det strupe tilgangen til kritiske råvarer. Forsvaret vil møte nye og store utfordringer de neste tiårene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Tarald T. Fidjeland, manager i Sopra Steria Footprint og medlem av FSIs bærekraftsutvalg

På nyåret ble det klart at Kina forbyr eksport til 28 amerikanske våpenprodusenter. Det er en opptrapping av Beijings svar på amerikanske eksportrestriksjoner på høyteknologi.

Kinesiske bedrifter forbys allerede å eksportere gallium, germanium, antimon og andre råvarer som brukes for å produsere høyteknologi, blant annet til militær bruk.

Proteksjonisme er et dystert tegn i tiden. Stormaktene bygger opp tollmurer og innfører restriksjoner. Handelskrigen er allerede i gang – selv før Donald Trump er blitt innsatt som president igjen.

Grønn omstilling i forsvarssektoren er, mildt sagt, sammensatt.

Geopolitisk turbulens treffer forsvarssektoren med stor styrke. Det er dramatisk for Norge og våre allierte.

Så langt har det vært lite offentlig debatt om de omfattende endringene som sektoren står overfor, spesielt når det gjelder energiomstilling, infrastruktur og verdi- og forsyningskjeder.

Grønn omstilling i forsvarssektoren er, mildt sagt, sammensatt. Materiell, utstyr, anskaffelser og investeringer kan ikke gå på bekostning av operativ evne. Det er krig på kontinentet, og Norge er en viktig energileverandør til Europa.

Likevel har Forsvaret tatt store klima- og miljøgrep siste årene. Fagmilitært råd skisserer at nullutslippsleirer skal ha energisystemer med produksjon og lagring, og at fossilt brennstoff skal reduseres på sikt.

Langtidsplanen for Forsvaret forbereder Norge på en ny geopolitisk virkelighet. Den beskriver godt hvordan anskaffelser med svært lange tidshorisonter må følge den teknologiske utviklingen. Den går som kjent i retning av lavere utslipp, og vil legge til rette for utfasing av fossil energi.

Gode problembeskrivelser og bevisstgjøring er viktig. Inntrykket er likevel at planene og utredningene ikke godt nok gjenspeiler alvoret ved at fossile energikilder vil fases ut på sikt, og være en langt mindre tilgjengelig ressurs i 2040.

Eierskapet og kontrollen over strategisk infrastruktur, ressurser og verdikjeder domineres i dag av Kina.

Det reiser spørsmål om sektorens langsiktige beredskap og tilpasningsevne. Hva er svarene på utviklingstrekkene og endringene?

Et problem avler ofte flere, særlig når sakskomplekset er så sammensatt. En omstilling som ikke går på bekostning av operativ evne, krever robuste verdikjeder.

Eierskapet og kontrollen over strategisk infrastruktur, ressurser og verdikjeder domineres i dag av Kina, som det ble påpekt i forsvarssjefens vurdering av situasjonsbildet.

Ikke nok med det: Klimaendringene vi forsøker å bekjempe, forstyrrer ulike deler av forsyningskjedene – som mineralutvinning, prosessindustri og matproduksjon verden over.

For klimaendringer er en trusselmultiplikator, som daværende NATO-sjef Jens Stoltenberg uttalte i fjor. De øker risikoen for krig, konflikt og geopolitisk uro.

Donald Trump og Xi Jinping, G20-toppmøte i Japan (2019)

Likevel fremstår Forsvarets analyser av hvordan dette kan påvirke deres operative evne og beredskap som til dels utilstrekkelige. Økende geopolitisk spenning, kamp om forsynings- og verdikjeder og klimarelaterte utfordringer, gjør at vi ikke lenger kan basere oss på «business as usual».

For å styrke vår nasjonale sikkerhet i møte med disse utfordringene, bør grundige risikoanalyser av globale forsyningskjeder og deres sårbarhet for klimaendringer og geopolitiske spenninger, ligge til grunn.

Beredskapsplaner for scenarioer der fossile brensler, viktige mineraler eller øvrige innsatsfaktorer blir utilgjengelige eller er sterkt begrenset bør på plass.

Forsvarssektoren intensiverer nå sin energiomstilling for å redusere avhengigheten av fossile brensler. En strategisk tilnærming som inkluderer utviklingen av lokale energisamfunn ved militærbaser, bidrar til å styrke energisikkerheten.

Vi må tenke nytt om nasjonal sikkerhet. Energiomstilling, endringer i globale verdikjeder og klimaendringer krever mer omfattende risikoanalyser enn tidligere.

For å håndtere nye og komplekse trusselbilder er det avgjørende med tettere samarbeid mellom forsvarssektoren og sivile aktører. Dette samarbeidet kan sikre tilgang til kritiske ressurser og teknologi i krisetider, og reduserer sårbarheten i forsyningskjedene.

Derfor må vi tenke nytt om nasjonal sikkerhet. Energiomstilling, endringer i globale verdikjeder og klimaendringer krever mer omfattende risikoanalyser enn tidligere.

I en tid preget av usikkerhet og raske endringer er det forsvarssektoren som holder oss trygge.

Men det er kun ved å holde samme endringstakt som omverdenen at vår nasjonale trygghet og handlefrihet kan bli opprettholdt – også i fremtiden.

Les også: Elon Musk: Immigranten som klatret til topps i USA (+)

Les også: Stemningen om Ukraina-krigen har endret seg (+)

Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)

Les også kommentar: Ingen grunn til å feire at postbudet blir borte (+)

Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)

Mer fra: Debatt