Januar er høysesong for slankesaker. Mediene flommer over av artikler om «magefett», «livsstilsendringer» og «de farlige kiloene».
Bildene som følger disse sakene, reduserer ofte mennesker med høy vekt til karikerte figurer eller hodeløse mager med målebånd rundt livet.
Dette er en del av et større mønster der tjukke kropper brukes som skrekkeksempler og tabloide virkemidler, uten hensyn til hvordan det påvirker stigma og holdninger.
Det er på høy tid at media tar ansvar for å fremme respekt og menneskelighet – ikke forsterke utdaterte fordommer.
Tjukke mennesker framstilles som noe annet enn de er: Hele, kunnskapsrike og mangfoldige individer med meningsfylte liv. Dette er vektstigmatisering og dehumanisering i praksis.
Når over halvparten av Norges befolkning lever i kropper som klassifiseres som overvektige, er det på høy tid at media tar ansvar for å fremme respekt og menneskelighet – ikke forsterke utdaterte fordommer.
Det er ikke bare tabloidpressen som går i denne fella. Selv seriøse aktører som Aftenposten har nylig publisert en rekke saker om kropp, overvekt og helse med uheldige illustrasjoner som reduserer tjukke mennesker til komiske karakterer uten dybde.
Slike framstillinger gjør tjukke mennesker til stereotyper og symboler på noe negativt og farlig. Dette skaper likegyldighet, distanse og utenforskap.
Denne formen for umenneskeliggjøring har pågått så lenge at vi knapt reagerer lenger – og det er alvorlig. Vektstigma alene er forbundet med en økt risiko for dødelighet på nesten 60 prosent, ifølge studier som har undersøkt hvordan diskriminering påvirker helsa.
Mediene framstiller ofte tjukke mennesker som kroppsfett og fasonger – uten identitet og verdighet. Hodene kuttes vekk, et fenomen faglitteraturen kaller «headless fatties» eller «hodeløse tjukkaser» på norsk.
Bildene viser kropper bakfra iført lite flatterende klær eller nærbilder av mager med målebånd rundt livet. De ledsages som regel av fryktbaserte og sensasjonelle overskrifter om risikofaktorer, samfunnskostnader eller lovnader om lavere vekt – skapt for å generere klikk.
Når tjukke mennesker reduseres til ansiktsløse kropper, fjernes all menneskelighet. Det åpner for moralisering, fremmedgjøring og fordømming. Avstanden mellom «oss» og «dem» vokser, og vektstigmatiseringen forsterkes og legitimeres.
Resultatet? Mens vi som samfunn over tid generelt er blitt rausere og mer tolerante overfor mennesker med ulike legninger og etnisiteter, viser studier at vi samtidig har blitt mindre tolerante overfor mennesker med høy vekt.
Til forskjell fra arkivbildene av «hodeløse tjukkaser», inkluderer illustrasjonstegninger ofte hodet. Men i stedet for å tilføre menneskelighet, brukes ansiktene til å framheve stereotypier som dumhet, skam og mangel på selvbeherskelse.
Vi er noens mamma, pappa, venn, nabo og lekekamerat. Vi er hele mennesker med krav på verdighet og respekt.
Gjennom valg av kroppsholdning, ansiktsuttrykk og symbolikk forsterker illustratøren bevisst tekstens budskap, men på bekostning av menneskene de framstiller.
Eksemplene er mange: Sprengte ansikter, tegn på glupskhet, store ballongmager og kroppsspråk som signaliserer uvitenhet, skam og sløvhet.
Flere av Aftenpostens illustrasjoner har fulgt innleggene i Kaveh Rashidis fastlegespalte. Dette viser hvordan selv helseorienterte tekster kan ledsages av bilder som bidrar til dehumanisering – og som risikerer å påvirke folks holdninger og helse negativt.
Jeg tror ikke dette handler om ond vilje, men om ubevissthet og implisitte fordommer – noe vi alle bærer med oss, også vi som er tjukke selv.
Dagens mediedekning opprettholder en skadelig diskurs der høy vekt reduseres til et individuelt problem – forårsaket av dumskap og mangel på selvkontroll.
Tiår med fryktbasert dekning av overvekt og fedmeepidemi har kostet oss noe viktig: Menneskeligheten. Representasjon teller. Studier viser at nøytrale bilder av hele mennesker i hverdagslige aktiviteter reduserer vektbaserte fordommer og bidrar til større åpenhet for kroppsdiversitet.
Vi nordmenn har høy tillit til media. Pressen har en unik makt til å forme holdninger – og med makt følger ansvar.
Vi er noens mamma, pappa, venn, nabo og lekekamerat. Vi er hele mennesker med krav på verdighet og respekt. Vi har rett til å leve i fred med kroppene våre, uten at avkledde og karikerte versjoner av oss brukes som skrekkeksempler.
Dagens mediedekning opprettholder en skadelig diskurs der høy vekt reduseres til et individuelt problem – forårsaket av dumskap, overspising og mangel på selvkontroll.
Dette står i veien for viktige diskusjoner om strukturelle og epidemiologiske sammenhenger og ignorerer at kroppsdiversitet er noe som skal respekteres og omfavnes.
Hvis media mener alvor med at høy vekt er et samfunnsproblem, bør kritikken rettes dit den hører hjemme.
Media kan erstatte de klisjépregede karikaturene av tjukke mennesker med bilder og illustrasjoner som sparker oppover ved å rette søkelyset mot tafatte politikere, skråsikre forskere, matindustrien og legemiddelprodusenter – ikke mot individet.
I dag har vi som samfunn utviklet en ryggmargsrefleks som gjør at vi stort sett unngår å karikere andre stigmatiserte gruppers kroppstrekk. Jeg håper vi kan komme dit også når det gjelder mennesker med høy vekt.
Gjennom respektfull representasjon kan vi skape et samfunn der stigma erstattes med aksept, og journalistikken samtidig blir bedre.
Det er på tide å vise oss som vi er – hele mennesker med verdighet, mangfold og meningsfylte liv.
