Med hyppigere forsinkelser og klimautfordringer er det på tide å ta grep om toget. Kunstig intelligens (KI), sensorteknologi og nye sikkerhetsløsninger kan bli nøkkelen til å sikre og modernisere norsk jernbane.
Togtrafikken i hele landet ble stanset 1. juledag på grunn av en kommunikasjonsfeil. Bane NOR uttalte at sikkerheten har høyeste prioritet.
Togulykker er sjeldne, men når de skjer, kan konsekvensene bli fatale. I juli i 2016 opplevde Italia en alvorlig togulykke – en frontkollisjon mellom to tog – der 27 mennesker mistet livet.
Skulle vi tro at det samme ikke kan skje her i Norge? Vel, da er vi kanskje litt naive.
Klimaendringer, økt trafikk og gammel infrastruktur gjør at norsk jernbane står overfor nye utfordringer. De fleste husker togulykken på Åsta i 2000, der 19 mennesker mistet livet.
Hendelsen satte søkelys på behovet for bedre signalanlegg og sikkerhetssystemer. Siden den gang har vi sett betydelige investeringer, men med nye klimautfordringer og teknologiske muligheter må vi tenke enda mer proaktivt.
Norsk jernbane har tradisjonelt vært avhengig av manuelle inspeksjoner og rutinemessig vedlikehold. Det er ikke lenger nok.
2023 ble totalt sett det verste året siden 2010 med 44.000 forsinkelsestimer totalt for norske tog. Nok en gang: 2024 ble det mest krevende året for jernbanesektoren. Ifølge Bane NOR og offentlige rapporter koster togforsinkelsene i Norge milliarder årlig.
Vi står overfor en ny virkelighet, og spørsmålet er: Hvordan kan vi bruke teknologi og innovasjon for å sikre at norsk jernbane forblir trygg, effektiv og pålitelig i fremtiden?
Norsk jernbane har tradisjonelt vært avhengig av manuelle inspeksjoner og rutinemessig vedlikehold. Det er ikke lenger nok i en tid der klimaendringer skaper uforutsigbare utfordringer. Å innføre moderne teknologiske løsninger kan redusere risikoen for ulykker og sikre punktlighet.
En rekke europeiske land, deriblant Tyskland og Frankrike, har allerede innført digitale løsninger for vedlikehold som det er mulig å varsle på forhånd. Ved hjelp av sensorer og KI overvåkes sporene kontinuerlig, og eventuelle avvik oppdages tidlig. Dette muliggjør umiddelbare tiltak og reduserer risikoen for avsporinger og ulykker.
Kostnadene kan virke avskrekkende for jernbaneselskaper og statlige etater som allerede sliter med budsjettkutt.
Norge har allerede testet lignende systemer på enkelte strekninger, men implementeringen er langt fra fullskala. Å utvide dette programmet kan gi Bane NOR muligheten til å gå fra reaktivt til proaktivt vedlikehold.
Sensorer kan oppdage slitasje på skinner, temperaturendringer og vibrasjoner som kan indikere fare. Dette gir tidlige varsler som muliggjør rask respons.
Automatiserte togsystemer er allerede i drift i byer som London, Paris og Tokyo. Disse systemene bruker avanserte algoritmer og KI til å optimalisere trafikkflyten og redusere menneskelige feil.
Det er flere barrierer som hindrer rask innføring av teknologien i Norge. En av de største utfordringene er økonomi.
For norske forhold kan automatisering gi stor gevinst på fjernstyrte stasjoner og i tunneler, der det ofte er utfordrende å gjennomføre inspeksjoner.
Ved å bruke KI og automatisering kan vi sikre bedre drift og redusere faren for signaliserings- og kommunikasjonsfeil. Dette øker både punktligheten og sikkerheten for passasjerene.
Hva hindrer oss? Selv om teknologien er tilgjengelig, er det flere barrierer som hindrer rask innføring i Norge. En av de største utfordringene er økonomi.
Utvikling og iverksetting av avanserte teknologiske løsninger krever betydelige investeringer. Det kan virke avskrekkende for jernbaneselskaper og statlige etater som allerede sliter med budsjettkutt.
Men norske politikere må ta et modig valg og investere.
Norge har en sterk tradisjon innen teknologiutvikling og ingeniørfag. Det gir oss et unikt utgangspunkt.
Videre er det en utfordring knyttet til kompetanse. Jernbanesektoren må investere i opplæring og rekruttering av spesialister innen jernbane- og byggeteknikk, KI, og sensorteknologi for å kunne realisere disse prosjektene.
Norge har en sterk tradisjon innen teknologiutvikling og ingeniørfag. Det gir oss et unikt utgangspunkt for å utvikle innovative løsninger som kan forbedre sikkerheten på jernbanen.
Samarbeid mellom akademia, offentlig sektor og privat næringsliv kan fremskynde utviklingen av nye systemer som gir økt driftssikkerhet og reduserer kostnader på sikt.
Utdanning av ingeniører og teknikere vil være avgjørende for å sikre fremtidens jernbanesystem.
Ved å investere i forskning og utdanning kan vi utvikle teknologi som forbedrer overvåking og vedlikehold av jernbanenettet. Utdanning av ingeniører og teknikere innenfor disse områdene vil være avgjørende for å sikre fremtidens jernbanesystem.
For å styrke norsk jernbane og gjøre den klar for fremtiden, må vi satse på moderne teknologi, automatisering og proaktivt vedlikehold. Dette krever en helhetlig strategi der staten, Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet samarbeider tett med driftsselskapene og akademiske institusjoner.
Er norsk jernbane rustet for fremtidens utfordringer? Hvis vi ikke tar grep nå, kan vi risikere at infrastrukturen blir foreldet og sikkerheten svekkes.
Men med rett teknologi, investeringer og samarbeid kan vi sikre at norsk jernbane forblir en trygg, effektiv og miljøvennlig transport i tiårene som kommer.
Les også kommentar: Nå må vi snart feire hvert tog som er i rute (+)
Les også debatt: Togstansen var et lenge varslet problem
Les også kommentar: Det er ingen grunn til å feire at postbudet blir borte (+)
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
Les også: Den ukjente faren med gassflasker
