Vi hadde feiret jul på Ustaoset og hadde bestilt plass på ettermiddagstoget tilbake til Oslo første juledag.
Men så skjedde det som skaket oss og tusenvis andre togreisende: Alle tog i hele landet sto på grunn av en teknisk kommunikasjonsfeil – en feil som ingen eksperter klarte å rette opp før dagen etter.
På Ustaoset fikk vi ingen informasjon, heller ingen buss for tog.
3. januar leste vi om en togavsporing i Drammen, og dagen før fikk ikke tog ved Marnardal på Sørlandsbanen nok strøm til å komme opp bakkene på grunn av rim og is på kjøreledningen.
Det fikk meg til å tenke på at i fjor sommer var jeg i et tog som sto halvannen time nettopp på Marnardal stasjon, fordi vindusviskerne var gått i stykker og nye måtte rekvireres fra et annet sted langt borte. Vindusviskere!
Man kan kanskje få et inntrykk av at det er bare jernbanen det er noe i veien med, og at en medvirkende årsak er alle disse direktørene uten jernbanebakgrunn som har kommet til i de ulike selskapene de siste årene.
Men i romjulen fikk flere tusen passasjerer kraftig endret sine planer da et nødlandet KLM-fly ble stående på rullebanen og sperre for andre fly på Torp flyplass. Egne KLM-ansatte måtte hentes fra utlandet for å trekke flyet vekk.
Nei; det var ikke så enkelt som å koble til en lokal traktor og få flyet unna!
Busser er også utsatt for tekniske feil og mangler. For eksempel alle bussene i Oslo som i fjor ikke tålte vinterkulde og snøvær. Senest torsdag slet bussene både i Bergen og Trondheim av samme årsak. Busser er slett ikke alltid i rute, og det hender at de ikke kommer i det hele tatt.
Mye av dette er noe annet enn når stormer og snøvær setter båter, fly og tog ut av spill.
Og når det gjelder biltrafikk ser kø, kork og kaos i rushtidene i store byer ut til å bli et evigvarende problem, til stor sorg for logistikken til handel og næring, service og håndverkere. Men selvfølgelig også for alle de tusenvis av vanlige folk som skal til og fra jobben – og som ikke vet fra dag til dag hvordan bilkøene blir.
At køene i hovedstaden, for eksempel, er beregnet til å koste samfunnet mer enn fem milliarder kroner hvert år, ser ikke ut til å gjøre inntrykk på myndighetene.
Mye av dette er noe annet enn når stormer og snøvær setter båter, fly og tog ut av spill og et stort antall husstander mister strømmen.
Vi kan ikke gjøre noe med været, sier vi da. Jo, sant nok. Men kanskje det går an å gjøre strømforsyningen noe mer robust?
Ansvaret er pulverisert. Etater og politikere skylder på hverandre dersom noen våger å kritisere eller komme med forslag til nye løsninger.
I kommende uke skal det holdes et krisemøte om jernbanen og hendelsen første juledag. Der skal jernbaneledelsen, med sjefen Thor Gjermund Eriksen, forklare oss om at det kanskje er andre forhold enn «manglende vedlikeholdsmidler» som er årsakene til togstans – til så mye buss for tog og tog som ikke er i rute.
Men vil alle hendelsene på jernbanen få konsekvenser for topplederen og enkelte ansatte?
Det burde vel også snart holdes et krisemøte om de enorme bilkøene rundt de store byene i rushtiden? Men dessverre: Ingen blir stilt til ansvar.
Ansvaret er pulverisert. Etater og politikere skylder på hverandre dersom noen våger å kritisere eller komme med forslag til nye løsninger.
Det er bare trist, dette.
Les også kommentar: Nå må vi snart feire hvert tog som er i rute (+)
Les også debatt: Togstansen var et lenge varslet problem
Les også kommentar: Det er ingen grunn til å feire at postbudet blir borte (+)
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
