Debatt

Hvorfor insisterer mediene på å løfte fram negative omtaler av læreryrket?

Vi trenger et balansert bilde av det som faktisk er positive sider ved lærerutdanningene og læreryrket.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For oss som jobber i og med skole og lærerutdanning, er det dagligdags å lese negative omtaler om ulike sider ved vår arbeidshverdag. Tirsdag 17. desember ble dette godt eksemplifisert av NRKs omtale av evalueringsrapporten fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om femårige grunnskolelærerutdanninger.

Overskriften «Enkelte studenter opplever master­oppgaven som verdiløs» er vag og intetsigende. NRK kunne heller valgt å skrive «Lærerstudentene opplever både stolthet og trygghet ved at de har tatt (eller tar) en mastergrad».

Det er klart at mandatet til mediene er å rette søkelyset mot utfordringer og aktuelle kontroverser. Det trenger ikke nødvendigvis å innebære en tilsynelatende intensjonell jakt etter intetsigende overskrifter om at «enkelte» studenter opplever masteroppgaven som verdiløs når rapporten det henvises til, viser at flertallet faktisk har motsatt opplevelse.

Onsdag 18. desember ble dette igjen tydeliggjort da tre politikere synset om «en mer praktisk lærerutdanning» på Dagsnytt 18 uten å invitere inn en eneste lærerstudent, lærer eller lærerutdanner med innsikt i tematikken.

Hvorfor insisterer mediene på å løfte fram negative omtaler av lærerprofesjonen?

Framsnakk profesjonen

Som en del av regjeringens strategi for rekruttering til lærerutdanningene inngår arbeidet med å få lærerutdanningene og læreryrket til å framstå som et attraktivt karrierevalg for unge. Desto viktigere er det da at medienes dekning ikke bare setter søkelys på utfordringene, men også gir et balansert og grundig bilde av det som faktisk er positive sider ved lærerutdanningene og læreryrket.

Oppfordringen om å framsnakke yrket er noe også lærerstudentene selv har etterspurt, for eksempel i et meningsinnlegg i Bergens Tidende fra 2021 med tittelen «Nok syting. Nå trenger vi å fremsnakke læreryrket». Ved OsloMet har vi også forsøkt å løfte fram lærerstudentstemmene som gjerne deler sin opplevelse av å ha valgt riktig utdanning og karrierevei.

Reform etter reform

Samfunnet har svært mange forventninger til hva en lærer skal være, og hva en god skole og lærerutdanning skal være. Alle har det travelt med å konkludere og foreslå nye reformer for skole og lærerutdanning.

For eksempel rakk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) denne sommeren så vidt å kommentere på evalueringen av seksårsreformen og behovet for mer lek på småtrinnet, før hun presentere satsingen på en mer praktisk skole, og fulgte opp med å åpne opp for å kutte ett skoleår kort tid etter. For å toppe det hele varslet hun store endringer i de norske læreplanene lille julaften – læreplaner som knapt har rukket å være aktive i fire år og som fortsatt ikke er ferdig evaluert.

Reformen med femårige grunnskolelærerutdanninger er fremdeles relativt ny. Dette er tydelig spesifisert i NOKUTs evalueringsrapport – det er en formativ evaluering av en lærerutdanning som ble innført i 2017. En formativ evaluering har som formål å peke på utfordringer og muligheter for videreutvikling av eksisterende utdanninger.

Blåses opp

Allerede tre år etter at femårige grunnskolelærerutdanninger ble innført, uttalte Senterpartiet at utdanningen burde endres tilbake til en fireårig allmennlærerutdanning. Da var det kun pilotprosjektet ved UiT Norges arktiske universitet som hadde uteksaminert grunnskolelærere med en integrert master, og vi hadde ikke noe som helst grunnlag for å vite hva skolene eller lærerstudentene selv mente om det nye utdanningsløpet.

I romjulen fikk Egil Kristensen, fakultetsdirektør ved Handelshøgskolen, Universitetet i Stavanger, oppmerksomhet i både NRK og Stavanger Aftenblad med sin uttalelse om å legge ned hele lærerutdanningen.

Skole og lærerutdanning er sentrale bærebjelker i samfunnet, og vi trenger medier som bidrar til en kunnskapsbasert, balansert og kritisk framstilling av debatten.

Dette er to eksempler på negative omtaler av lærerutdanningene som gjerne blåses opp i mediene, men som mangler kunnskapsbasert forankring og i beste fall vitner om en total mangel på forståelse for hvor komplisert læreryrket faktisk er.

Gjøres mange forsøk

I dag har vi uteksaminert tre kull med grunnskolelærerstudenter med integrert master på landsbasis, og vi har fremdeles relativt lite kunnskap om hvordan disse opplever å få ta i bruk sin kompetanse i arbeidshverdagen. NOKUT-evalueringen gir likevel en pekepinn på at de femårige lærerutdanningene bidrar til at vi sender ut stødige og trygge lærere som er i stand til å bruke kunnskapsgrunnlaget til undervisning og utviklingsarbeid.

Evalueringsrapporten peker på flere spennende og lovende tiltak som lærerutdanningene har satset på for å øke lærerstudentenes opplevelse av relevans og sammenheng mellom det som skjer på campus og i skolen.

For eksempel har flere grunnskolelærerutdanninger involvert lærere som biveiledere på masteroppgaver. På OsloMet har vi etablert entreprenørielle masteroppgaver der studenter utvikler og tester ut didaktiske produkt – for eksempel spill eller bildebøker med tilhørende undervisningsopplegg – og flere følger etter.

I tillegg jobber de fleste lærerutdanningene med å videreutvikle mastertorg der studentene kobles på masterprosjekter som skolene selv etterspør.

Vi som jobber med lærerutdanning, har altså satt i gang mange forsøk på å etablere enda tydeligere koblinger mellom lærerutdanningen og skolehverdagen generelt, og masterarbeidet og skolehverdagen spesielt. Vi er ikke ferdige med å utvikle oss på dette området.

Kunnskapsbasert debatt

Det er selvfølgelig ikke vårt ønske at mediene skal bidra til å rosemale utfordringene i lærerutdanningen og læreryrket. Vi trenger kunnskapsbasert og konstruktiv kritikk.

Det vi ikke trenger, er at mediene dyrker fram negativ omtale med intensjon om å få leserklikk.

Skole og lærerutdanning er sentrale bærebjelker i samfunnet, og vi trenger medier som bidrar til en kunnskapsbasert, balansert og kritisk framstilling av debatten.

Det er trist at ikke ett eneste mediehus ser verdien av å belyse de positive omtalene av lærerprofesjonen, i stedet for å «koke suppe på en spiker» ved å løfte fram negativ omtale helt ukritisk og uten kontekst.

Mer fra: Debatt