Hvert år finner mellom 8000 og 16.000 voldtekter sted i Norge. Ifølge NKVTS, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har én av fem norske kvinner blitt utsatt for voldtekt minst én gang i livet.
Det rammer kvinner og menn i alle aldre. Voldtekter begås av både fremmede og i nære relasjoner.
Voldtekt er et av våre største samfunnsproblemer. Likevel har vi et rettsvesen ute av stand til å ta det på alvor.
Dagens straffelov stiller krav om at det må bevises at det er brukt vold eller trusler, eller at personen var bevisstløs eller sov. Det er et nåløye de færreste voldtekter går gjennom.
Hele åtte av ti voldtektsanmeldelser henlegges av politiet, blant annet fordi mangel på samtykke ikke er tilstrekkelig til å kunne straffeforfølge for voldtekt. Det bør ikke være en overraskelse at kun én av ti kvinnelige ofre for voldtekt anmelder forbrytelsen.
Det er i realiteten straffefrihet for voldtekt i Norge.
Det er vondt og ofte tabubelagt å stå fram. Samtidig bærer det med seg en stor risiko for ikke å bli trodd, eller at det sås tvil om ens motiver.
Det er en dobbel urettferdighet for ofrene for voldtekt.
De siste årene har samfunnet likevel tatt store skritt for mer åpenhet. Stadig flere kvinner og menn har det siste tiåret tatt til motet og anmeldt en voldtekt. Likevel ender de aller fleste anmeldelsene i en skuff.
Flere titalls tusen ofre får ikke engang fortelle historiene sine for retten. Samtidig leder en tredjedel av de få sakene som faktisk kommer for retten, til frifinnelse.
Det er i realiteten straffefrihet for voldtekt i Norge.
Arbeiderpartiet skal alltid være partiet som går fremst i kampen for at alle kan leve frie, trygge liv. For én av fem kvinner angripes den friheten. Det er vårt ansvar å endre på det.
Derfor er det på høy tid at Norge får en samtykkebasert voldtektsbestemmelse som slår fast at kun ja betyr ja. Det er det særlig to gode grunner til:
For det første vil en samtykkelov gjøre det klart at en voldtekt ikke handler om en plikt til å uttrykke motstand, men at den som tar initiativet, har ansvar for å forsikre seg om at det er frivillig.
Det tydeliggjør at en person ikke er seksuelt tilgjengelig inntil en sier nei, men er seksuelt utilgjengelig inntil det er gitt et samtykke. Det flytter fokuset fra å sette grenser, til å respektere grenser.
Den som tier, samtykker ikke.
For det andre vil en samtykkelov styrke rettstryggheten for ofre for voldtekt. De aller fleste anmeldelser blir henlagt fordi dagens straffelov ikke er dekkende nok.
En samtykkelov vil føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes og fremmes for domstolen.
I 2021 vedtok Arbeiderpartiet at vi ønsker en samtykkelov som slår fast at all seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. Det samme har regjeringen lovet.
AUF forventer at Arbeiderpartiet og regjeringen innfrir det løftet. For tiden er i ferd med å renne ut. Om få måneder skal det velges et nytt storting og en ny regjering.
Dagens lov er gammeldags og ansvarliggjør ofrene, ikke overgriperne.
Det er nå Arbeiderpartiet har en historisk mulighet til å sikre ofre for voldtekt tryggheten for å bli tatt på alvor av rettsstaten.
Det er en trygghet Fremskrittspartiet og Høyre ikke vil gi. Til tross for bred støtte til en samtykkelov fra blant andre Juristforbundet, Amnesty, Fri, JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) og Stine Sofies stiftelse, mener høyresiden at dagens lovverk er godt nok.
Det er en hån mot ofrene som i dag ikke blir trodd.
Dagens lov er gammeldags og ansvarliggjør ofrene, ikke overgriperne. Det haster nå for regjeringen å levere på løftet om en samtykkelov. For bare et ja er et ja. Den som tier, samtykker ikke.
Les også debatt: KI tar ikke jobben din. Men noen som kan bruke KI, kan gjøre det
Les også: Psykologen har gode tips til nyttårsforsetter, men har ingen selv. Se hvorfor (+)
Les også kommentar: Vi hadde trengt flere som Jimmy Carter nå (+)
