En kveld i advent satt jeg på en kirkebenk i hjembygda mi og så opp på det vakre krusifikset som ingen til nå med sikkerhet har kunnet forklare hvor egentlig kommer fra. Det vites heller ikke hvem som var kunstneren, da verket ikke er signert med annet enn et fingeravtrykk i nakken på kristusfiguren.
Like fullt er det et avtrykk fra fortiden. Og et slags julemysterium. Fordi krusifikset er et resultat av at et barn ble født i Betlehem for over 2.000 år siden.
Jeg er ingen hyppig kirkegjenger, men var i kirka denne kvelden for å overvære en førjulskonsert med et sangkor som gjestet bygda. Midt i konserten kom det en sang jeg ikke kjente, men som gikk rett inn i hjerterota på meg med full styrke:
«Tenn et lys og la det brenne. La aldri håpet forsvinne. Det er mørkt nå, men det blir lysere igjen. Tenn et lys for alt du tror på. For den her planeten vi bor på. Tenn et lys – for jordens barn».
Som kjent har ord og toner en mektig kraft i seg selv, men dette var noe mer. Det var sangen i kombinasjon med året 2024, som snart er gått, og verdenssituasjonen.
Selv om settingen var langt fra Gaza, fikk sangen fram krigsbilder fra det hellige land på netthinna mi. Landområdene og krigshandlingene er alt annet enn hellige i mine øyne, men menneskeverdet er hellig. Ufravikelig hellig. Tårene rant i takt med tonene.
La budskapet klinge klart og tydelig: Bygg samhold, solide fellesskap og medmenneskelighet. Da står vi sterkere rustet.
Vi tenner lys nå i mørketidslandet. Vi tenner lys for tro, håp og kjærlighet. Tro på en bedre verden. Tro på at det er mulig å stå opp mot mørke, destruktive krefter som rir verden som en mare. Med håp om ei framtid for fred og frihet. Og størst av alt er kjærlighet og medmenneskelighet. Dette er julebudskapet i et nøtteskall. Det det dreier seg om – enten man er religiøs eller ei.
For det viser seg, gang på gang, at det er mulig å snu situasjoner. Å stå opp for det man tror på, bygge fellesskap og solidaritet når alt virker som den mørkeste håpløshet og en eneste uutholdelig, lang natt.
Det vil bli skrevet historie. Det handler om å begripe fortida og gripe framtida. Vi kommer til å settes på prøve. Lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Om hvilke verdier vi verdsetter høyest. Hva slags verden vi vil ha.
La budskapet klinge klart og tydelig: Bygg samhold, solide fellesskap og medmenneskelighet. Da står vi sterkere rustet. Det er mer som forener oss mennesker enn som skiller. Bygg ned barrierer.
Tenn et lys og vern om håpets flamme idet 2024 ebber ut. Må 2025 bli et godt nytt år der menneskeheten viser seg fra en bedre side enn i året som gikk. Vi har potensiale.
Les også debatt: Det er nok å jobbe med i 2025 også
Les også debatt: Vi som aldri er helt hjemme (+)
Les også portrett: – Jeg ble faktisk kjempegod på bombekastere (+)
Les også kultur: 2024: Norsk jazz på sitt beste (+)
